Vietnam, del 2

Etter to hele dager (3 netter) og med tilsammen 9 skreddersydde plagg (for alle fire jentene) i Hoi An, reiste vi nordover med et ettermiddagstog til Dong Hoi. Jeg vil nesten påstå at jeg er litt bereist og at jeg har tatt noen tog i mitt liv. Dette er det verste toget jeg har reist med. Vi kom inn i en vogn hvor det var en trykkende, tung luft og en forferdelig stank. Andre turister som hadde funnet setene sine da vi kom, satt og holdt seg for nesen. Det var søppel overalt i toget, samt litt matrester og vann i noen av setene. Den 5,5 timer lange togturen gikk med til lesing og døsing, avbrutt av en rekke stinkende mattraller som rullet forbi i midtgangen. Luften har sjelden føltes friskere enn da vi kom oss ut fra dette toget (og det til tross for at den er nokså forurenset – jeg har sjelden sett så mange mennesker bruke munnbind før...). For andre som evt skal ut å reise i Vietnam, så er buss å foretrekke framfor sittetog i dette landet.

Grunnen til at vi reiste til Dong Hoi, er at denne byen (som vi ikke rakk å få noe særlig inntrykk av i det hele tatt, egentlig) ligger like ved Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark, (enda et World Heritage Site). Her er flotte fjell, elver og hundervis av nokså nyoppdagede grottesystemer (fra 1990-årene), deriblant verdens største grotte. Vi besøkte Phong Nha Caves og Paradise Cave.

For å komme inn til Phong Nha Caves måtte vi ta båt inn. Båtturen på elven var også en fin opplevelse. Da vi kom inn i grottene, ble motoren på båten slått av og de rodde videre. 

Forventningsfulle (og litt kalde) jenter på båttur

 

Teatime

Alt-mulig-lunsj servert på et palmeblad

 

Paradise Cave ligger et stykke opp i fjellsiden, så vi fikk beveget oss litt også

 

Paradise Cave ligger oppe i fjellene og er 31 km lang, men vi gikk kun inn 1 km. Alle vi har snakket med om å besøke disse grottene, sier at det er mye turister her og lonely planet bekrefter at opplevelsen blir ødelagt av de mange turistene. Dette var langt fra tilfellet for oss. Det er vinter i Vietnam nå og tydelig ikke høy-sesong for turisme. Vi hadde Paradise Cave nesten helt for oss selv!

Til sist besøkte vi Eight Ladies Cave, som er en sammenrast grotte. Da amerikanerne kom til området og slapp bomber her, gjemte åtte unge mennesker her i en grotte. Grotten raste sammen som følge av bomberegnet og de åtte unge ble fanget. Etter tolv dager ble de funnet, alle sammen døde pga mat-og vannmangel. Myndighetene har gitt stedet navnet Eight Ladies Cave, til tross for at det var fire menn og fire kvinner (i alderen 18-20 år) som omkom her, noe jeg nesten syntes var litt diskriminerende mot de unge mennene...

Et døgn i Dong Hoi og Phong Nha-Ke Bang nasjonalpark var nok for fire effektive backpackere, så vi toget videre med nattog til Hanoi. Tog her er tross den dårlige standarden, en nokså dyr måte å reise på. Selv om bildene av kupeen hos turagenten var atskillig finere enn den var i virkeligheten, kunne vi sove trygt og godt. Lill Christine og jeg delte kupe med to mannlige vietnamesere i dress. Selv om engelsken (og geografikunnskapene) var begrenset, var de interesserte i hvor vi kom fra og hadde raskt googlet Norge for å finne ut mer.

 

 I Hanoi sjekket vi inn i gamlebyen og spaserte en tur rundt vannet i sentrum. Allerede da vi ankom byen kl 06 om morgenen var det mange mennesker som trente i parken ved vannet og det var det fortsatt senere på dagen. Vi gikk også rett på en musikkvideo-innspilling. Det var dramatisk og litt pinlig, selv om artisten selv så ut til å sole seg i glansen. En rekke brudepar ble også fotografert her. Selv om motivene ser ut som de er tatt i fredelige omgivelser, er dette neppe virkeligheten - trafikken kjører tett på veien rundt vannet.

En søt jente kom bort til oss og spurte om vi hadde litt tid til overs. Hun fortalte at hun hadde en syk venn og lurte på om vi kunne skrive en oppmuntrende hilsen til han for å gi ham håp. Hun hadde en hel post-it-lapp-bunke nesten full av hilsener! For en fin ting å gjøre! Halldis skrev en fin hilsen fra oss fire.

Lill Christine og Halldis fikk en ny venn i Hanoi

En solnedgang var ikke mulig å se i denne disete byen, men vi nøt utsikten over vannet mens det ble mørkt og lysene i byen ble tent. Noen av jentene brukte også deler av kvelden på spa-behandlinger og massasje, samt å planlegge turen vår videre.

Neste morgen ble vi hentet på hotellet for å reise til Halong Bay - nok et World Heritage Site. Halong Bay består av ca 3000 mystiske og flotte øyer.

Vi ankom Halon Bay i 12-tiden og reiste ut i båten. Der ble vi innlosjert i lugarer før vi fikk servert lunsj. Etter lunsj var det et tett program med besøk på en øy som vi skulle bestige for å se på utsikten. Vi ble advart mot apekatter som var ganske pågående. Deretter besøkte vi noen grotter (ikke like imponerende som de i nasjonalparken) på en annen øy før de som ville kunne padle i kajakk.

Litt utsikt over de mange øyene i Halong Bay

Kajakkpadling i solnedgang.

Etter middagen på kvelden var det blekksprutfisking og karaoke på underholdningsprogrammet. Blekksprutene så vi ikke noe til, selv om vi prøvde iherdig å fiske etter de i ca 10 min. Karaoken var det ingen som etterlyste (gjennomsnittsalderen på båten var trolig rundt 45 år) og vi var glad for å ta en tidlig kveld da vi visste at det ble en tidlig neste morgen. 

Etter frokost neste morgen besøkte vi et østersoppdrett. Her lærte vi at Halong Bay er et ypperlig sted for østers å produsere perler på grunn av det høye kalsiuminnholdet i sjøen. På oppdrettsanlegget tar de regelmessig opp østers for å "vaske" de og sjekke de for sykdommer, mens man venter på at perlen skal vokse seg stor. Det var et interessant besøk og noen sjokkerende priser på perlekjedene de solgte her. Det dyreste kjedet vi så kostet 202 000 000 vietnamesiske dong som tilsvarer ca 73 000 NOK!!  

Guiden vår forteller om østersoppdrett

Vietnam overrasket positivt på flere måter. Det er (sålangt vi har sett og opplevd) et mer utviklet (i et økonomisk og vestlig-orientert syn på utvikling) enn hva jeg hadde ventet og de sosiale forskjellene ser ikke ut til å være altfor store. Vi har følt oss overraskende trygge i dette landet. Utenom at vi ble advart mot veskenasking i Ho Chi Minh/Saigon, virker det ikke som det er særlig mye kriminalitet rettet mot turister i dette landet. Vårt inntrykk er at kvinnene har en sterk stemme i det vietnamesiske samfunnet. Vi har blitt fortalt at vietnamesiske kvinner spilte en stor rolle under krigen mot amerikanerne og de spiller tilsynelatende viktige roller i arbeidslivet. De er flittige og arbeidssomme. Skredderen «min» i Hoi An fortalte at hun arbeidet vanligvis 12 timer daglig, og noen ganger mer hvis det var travelt. Hun kunne få 3 valgfrie fridager i måneden. Jeg skjemmes faktisk litt av å fortelle henne om norsk arbeidsliv og feriedager...

Menneskene her har en egen evne til å få oss til å føle oss velkommen. Om man går på et lokalt vietnamesisk spisested kan man forvente å få servert te (gratis) før måltidet og kanskje en banan til dessert. Og vi har kunnet spise all mat i dette landet uten å få magetrøbbel.

Kvinnene (heldigvis ikke mennene) har også vist seg å være spesielt fysisk vennlige. Å få et klapp på låret eller en arm rundt skulderen, kan man regne med når man samtaler med dem.

En annen positiv ting er at vietnamesere er effektive og punktlige. Det liker vi! 

En genial, effektiv reiseagent som hjalp oss med togbilletter i Hoi An. Lill Christine måtte tåle en plutselig omfavnelse av henne.

 Nok et eksempel 

Noen utfordringer med å reise rundt i dette landet, er at vietnamesere ikke er spesielt flinke i engelsk. Selv ikke når man har fått en engelsktalende guide kan man forvente hverken å forstå alt guiden forteller eller at han forstår våre spørsmål. Guiden vår på grotteturen gjorde derfor lurt i å lære oss et par ord på vietnamesisk (skrevet på min huskemåte):

- Kam-ørn = Takk

- Sin-chao = Hei

- Tambien = Goodbye

Å tyde vietnamesiske menyer er ganske umulig og litt av et sjansespill. Her står det nemlig en del ting på menyen som ikke er helt hverdags i Norge, bl.a frosker, snegler, sjøgress. Noen steder kan man få servert krokodillekjøtt og ryktet sier at det heller ikke er helt uvanlig å spise hundekjøtt... Ifølge guiden vår på grotteturen var det en langvarig tørkeperiode i landet i 40-årene som førte til så stor matmangel at folket her lærte seg å spise alle mulige rare greier.Men som turist kan man heldigvis spise det man vil. 

I morgen går turen vår videre til Kambodsja :)