Semana Santa en Brasil =)

Påskeferien i år, eller Semana Santa, som det heter på spansk (og portugisisk) ble tilbrakt i Brasil med venner fra Norge og noen nye venner fra Brasil. Grunnen til at vi alle kom hit, var Linn og Tito sitt bryllup.
Lotte, Kenneth og Linn etter ankomst Salvador. Vi kom til Salvador fredag 26. mars.
Tine og Elisabeth som var så kjekke å ordne leilighet for oss, den var vi superfornøyd med!
Vi var 6 stykker som delte en leilighet med 3 soverom, 2 bad, kjøkken og stue. Helt perfekt. Leiligheten lå nær stranda og nær Bompreco, det lokale supermarkedet.
Lykkelig gjensyn med gode venner.
Installering i leilighet med en litt ivrig Linn på besøk.
Knekkebrød og Nugatti var med i kofferten. Jeg var så heldig å få en pakke knekkebrød og makrell i tomat av Kenneth! Det skal jeg leve på de neste ukene i Nica. =)
Lørdagen før bryllupet, kom Linn sammen med naboen sin, Kelly, til vår leilighet. Hun skulle ordne neglene våre.
Det tok ca hele dagen...=P
Noen av oss brukte deler av dagen til å lese på, faktisk!
Jeg og Linn B ble med Linn brud hjem dagen før bryllupet og overnattet hos henne. Sammen gjorde vi oss klar til bryllupet hjemme hos henne. Her er Kenneth i gang med å pynte seg til bryllupet.
Snart klar...
Porto Barra har visstnok en av de fineste strendene i området. Den er ikke stor, men her er det mye liv hele dagene.

3 min fra leiligheten vår =)
Linn har virkelig blitt vant til mye her i Brasil. Ikke bare kakkerlakker og kryp i huset, men også mye av den brasilianske maten. Her spiser hun reker som smaker sjøvann.
Lotte smaker på osten som blir krydret og grillet på stranda.

Libertade

Første kvelden dro vi til Libertade, favelaen hvor Linn og Tito bor, etter at vi hadde installert oss i leiligheten i Porto Barra. Det var veldig kjekt å endelig få se huset, nabolaget og naboene som vi tidligere bare har hørt mye om og som vi har sett på bilder.
Linn har faktisk fått seg en liten hund også! Denne skjønnasen her fant hun på gata og tok med hjem. Bra for den og bra for oss, for løshunder er det mer enn nok av...
Tito hadde laget mat til oss da vi kom. Vi var veldig sultne og bønnegryta falt i smak.
Linn har malt huset lilla. Tidligere var det rosa...
Tine tester dusjen i huset.
Kjøkkenet
Linn med valpen sin.
Lotte og Tine i det lille lilla huset.
Linn med nabojenta, Lavinia. Hun var også en av Linns brudepiker.
Her er Elisabeth med en annen av nabojentene. Denne lille sumobryteren er bare 7 mnd gammel. Linn er gudmoren hennes.
Herlig klump!
Tito og Linn
Det er ikke vanskelig å skjønne at det går an å trives her. Her i Libertad er det ikke mange som har mye, men de har hverandre. Det er alltid folk og liv i gata. På mange måter er man tryggere her, enn i det strøket vi bodde, fordi alle her har tillitt til hverandre. De tar vare på hverandre, passer på hverandre og hverandres ting. Her er det ingen som bryter seg inn eller stjeler fra hverandre. Tillitt er nøkkelordet og det skjønte vi raskt. Også vi som var gjester, var hjertelig velkommen og vi følte oss trygge da vi gikk rundt her.

Brasil er ikke bare trygt, nemlig. Dagen etter bryllupet ble Johan ranet rett utenfor inngangen til vår leilighet. Han ble truet av en mann som viste at han hadde en pistol under t-skjorta. Johan klarte å lure unna noen av pengene han hadde i lommene, men raneren fikk likevel med seg mer enn nok...

Samme kveld da vi skulle ta bussen hjem, ble vi forsøkt robbet på bussen. Vi hadde vært i favelaen hvor foreldrene til Tito bor. Ingen av oss hadde noe særlig av verdi hverken med oss eller på oss, utenom kamera. Linn derimot, hadde både giftering og morgengaven fra Tito; smykke og ring. Da vi satt på bussen og ante fred og ingen fare, reiste plutselig 6-7 brasilianske gutter seg. Han ene gikk rett på Linn og prøvde å ta ringene hennes. Linn satt innerst med vinduet, mens Tine satt ved siden av henne, ved midtgangen. Men denne gutten visste hva han ville ha, og brydde seg ikke noe om Tine sin plastpose.
Jeg satt alene foran Tine og Linn. Da jeg skjønte hva som foregikk og innså at ingen av disse guttene var bævæpnet, begynte jeg å lete etter peppersprayen min, hehe. Det hadde nok vært en god idè med den peppersprayen, men da jeg begynte å rote oppi strandbagen,
ante vel en av guttene at jeg hadde noe av verdi og begynte å dra i den.
Jeg holdt like hardt i den, lente meg bak og sparket mot magen hans. Jeg vant.
Linn var ikke mindre sint. Hun skrek og løp etter den gutten som prøvde å ta ringene hennes. Han fikk ikke tak i dem, men han fikk med seg en pose med mobilen til Linn og noen dresser som hun hadde lånt til barna, som de hadde brukt i bryllupet. Veldig leit.
Bussjåføren og bussverten gjorde ingenting...

Det endte bra, ingen skadet. Men det er veldig frustrerende å skille seg ut noen ganger. Dette var ikke noe organisert robberi. Det var mer som et "vi-kjeder-oss-og-se-de-hvite-har-noe-vi-vil-ha-robberi".
Gata til Linn og Tito
Andre siden av Libertade

Lotte og Linn på vandring i Libertade. Akkurat her en liten pause...
I Brasil er det veldig vanlig å gå ut å spise på "peso-restauranter" (mitt navn på de). Det er steder hvor man kan forsyne seg av den maten man ønsker, derretter veies maten og man betaler for maten i forhold til hvor mye den veier.

Pelourinho
I gamlebyen, Pelourinho. Her er det alltid liv i gatene, souvenirer å få kjøpt og god mat.
Lotte stiller villig opp på bilde med Capoeiratrenerne =)
Maten i Brasil er ikke stort annerledes enn fra andre steder i Latin Amerika. Mye bønner, ris og kjøtt. Pulveret som de har på maten er noe for seg selv og vi har fremdeles ikke helt skjønt greia. Men er vi i Brasil, så er vi i Brasil!
Utekonsert i Pelourinho.
Hvem som sang og spilte var ikke så viktig. Konserten var gratis og det var mye liv og god stemning.
Aline og Linn
Og noen gringoer som skilte seg ut i mengden...
En bra kveld, takket være Elisabeth. Det var hun som ville ha oss med på tirsdagskonserten i Pelourinho. Hun bodde nemlig her med Linn i 2007.

Favelabesøk
En av dagene dro vi hjem til favelaen der hvor foreldrene til Tito bor. Her venter vi på at Linn skal bli klar, så vi kan gå til stranda. Alt tar litt tid i Brasil...
Stranda i favelaen, som ikke var mye til strand denne dagen pga høyvannet. Men vi hadde en fin stund her.
Underholdningen var selvsagt Capoeira.
Linn prøvde seg også...
...det endte slik...
Man skal tidlig krøkes...
Vito, et søskenbarn av Tito, og verdens mest sjarmerende 14.-åring. Her frekker han seg til for en fotoshoot i strandkanten.


Rett fra skolen. Her går barna på skolen enten morgen eller ettermiddag. Disse gikk på skolen om ettermiddagen og møtte oss her på stranda i 18-tiden.
"Skal jeg ta han med hjem...?"



Hjemme hos foreldrene til Tito. De bor i et litt større hus som de deler med mange andre familiemedlemmer. Umulig å helt få oversikten her. Her er hvertfall tre små sjarmtroll. Jeg tipper enten søskenbarn eller nevøer av Tito.
Tine og et sjarmtroll.
Biljardbord på stranda. Ja, hvorfor ikke?


Slikker sol
Linn, valp og Bruno, en av Titos gode kompiser.
Lotte og Linn B
Kenneth, Johan (broren til Linn) og Roald (kompis til Johan).
Meg, Lotte og Bruno
Linn B og sjarmøren Vito.
Energiske brasilianere og sjenerte nordmenn...

Fotballkamp
En kveld var vi på fotballkamp med det lokale laget, Bahia som spilte mot et annet lag som ingen visste hvor var fra.
Venter, venter og venter...
Klar for kamp!
Johan og Roald
Kampen var so-so. Tror det ble 1-0 til Bahia... Jeg for min del synes det er underholdende nok å se på andre folk på tribunen... =P

Påskefeiring
Det var ikke mye vi opplevde av påskefeiring i Brasil, enn at alle kjøper digre sjokoladepåskeegg. Men dette er også en del av påskeferien i Brasil; mannfolk i dameklær.
Bruno
Smågutter i dameklær. Ser virkelig ut som de synes det er stor stas!
Vi ble invitert i Vitos 14-årsdag. En festlig kveld hjemme hos foreldrene til Tito.
Kakeutdeling mens vi alle ser på Beyoncè musikkvideo og synger med =)
Snille Aline flettet håret mitt den kvelden.
Linn har virkelig vendt seg til livet i favelaen og alt som det medbringer...
Vito og meg hadde det gøy med hårstrikkene.
Vito synger med for full hals. For en morsom og underholdende gutt!
Plutselig var alle ute i gården og danset...
...eller masserte hverandre.
Vito med moren sin.
We so happy. Selvfølgelig var vi det. Vi er verdens heldigste nordmenn på tur i Brasil. Vi ble tatt godt i mot og vi fikk ta del i og oppleve noe som de færresten turister får oppleve.
Dessuten hadde vi påskeferie! Tenemos suerte.
Elisabeth under trusene, alltid klar med filmkameraet!
Faren og moren til Tito, og Elisabeth =)

Busted! Nå vet vi alle hvor Linn får de fine øyenbrynene sine fra!
Vito, bror til Tito og Elisabeth, pluss noen dansende foreldre baki der...
Daniel og Tito øver seg på å spille gitar.
Slik så det ut da vi sang bursdagssangen for Vito. Verdens lengste burssdagssang!
Tine med valp og Vito
Acarajè, en slags frityrstekt bolle av et eller annet slag, med innslag av reker med skall, litt grønnsaker og saus. Godt? Nei, ikke akkurat. Men alt går vel ned når man er skikkelig sulten...

Etter en ti dager lang ferie, drømmeferie i Brasil, måtte jeg reise tilbake til Nicaragua, León, eksamenslesing og et studiet som jeg ikke er så veldig glad i.
Da jeg kom til flyplassen, var det mye trøbbel med innsjekkingen. Jeg løp til gaten ti min før avgang, og de hadde ikke engang begynt å boarde. Jeg skjønte at jeg ikke ville rekke flyet videre fra Rio til Miami, det skjønte visst Tam også (flyselskapet). Vi var tre stykker som skulle til Miami som ble plukket ut av køen, fikk hentet bagasjen og skulle få nye billetter til Miami.
Mitt problem var at jeg ikke skulle kun til Miami, men videre til Managua. Siden Nicaragua ikke er verdens navle, går det ikke så ofte fly til Managua.
Jeg ble da sjekket inn på hotell i Salvador to netter. For så vidt greit med gratis hotell og gratis måltider for to døgn. Helt ærlig så ønsket jeg jo å være her litt lenger. Eneste minuset var at jeg gikk glipp av flere forelesninger.

Men jeg har hatt to fine siste dager her.
Brasil er noe helt annet et Nicaragua. Her er spesielt jentene mer åpne og imøtekommende. I Nicaragua er det nesten umulig for oss å få venninner. Jeg har også inntrykk av at guttene her har mye mer respekt for det motsatte kjønn. Jeg føler meg som et menneske her, ikke et objekt. Her har jeg gått på gata alene, jeg har jogget på stranda og gått i butikken uten å bli plaget av ekle mannfolk. Jeg har blitt kjent med noen av Linn sine venner og jeg har snakket mye mer spansk enn det jeg gjør i Nicaragua Jeg har hatt ferie (også kalt studieuke) og jeg har elsket det.
Men nå er ferien over og denne gang tror jeg at det er alvor at jeg skal tilbake til Nicaragua.

Et innlegg i det lengste laget. Nå er det ca 3 uker med eksamenslesing og pugging før jeg reiser mot Norge. Jeg kjenner jeg gleder meg aller mest til det siste akkurat nå, men skal absolutt gjøre mitt for at de 3 siste ukene skal bli bra også.

For det blir ikke bedre enn en gjør det til selv. ;)