Varanasi

Varanasi er nesten ene og alene grunnen til at jeg så gjerne ville reise til India igjen – og det var verdt det! Vi hadde blitt anbefalt Ganpati Guesthouse som ligger i gamlebyen. I gamlebyen er gatene veldig trange, så vi måtte gå dit fra hovedveien. Det er sjarmerende gater, men vi opplevde det litt utfordrende da mopedistene absolutt skulle kjøre gjennom disse gatene, i tillegg til at kuene skulle gå (og pare) her. Etter å ha tråkket i skitne, trange gater med kumøkk og andre skarpe lukter og lyder, kom vi fram til et gjestehus som var flottere enn vi hadde drømt om. Det luktet såpe da vi kom (!) og vi fikk et rom som bestilt: med utsikt over Ganges.

Etter frokost, innsjekk og siesta, spaserte vi gatelangs i de masete gatene i gamlebyen. Vi inntok Blue Lassi, et sted vi hadde lest om i Lonely Planet hvor de laget en himmelsk lassi (yoghurt). Mens vi satt der og nøt lassien, ble 4 lik båret forbi utenfor. Likene var dekket til av gule og oransje kleder med mye blomster og dekorasjoner over, men det var likevel ikke tvil om at dette var lik. Vi fulgte etter samme vei og folk vi møtte pekte vei for oss til ”Burning Ghat” – likbrenningen. Her fikk vi stå og observere, men vi fikk ikke lov til å ta bilder. Det var bare menn som satt og observerte og senere fikk vi vite at det er kun menn som blir kremert også. Kvinner får ikke lov å delta i seremonien fordi de er for følsomme (?). Piker og kvinner, sadhuer (asketiske, hellige personer), de som blir bitt av en kobraslange eller som dør av lepera (hvis vi forstod det riktig). Disse blir bundet med steiner og dumpet i elven. Dette gjør de også med dyr. Og naturligvis er det mange av disse som flyter opp til overflaten. Mens vi stod der og speidet utover ”the burning ghat”, fløt en ku forbi…

Vi bodde i gamlebyen hvor kyr, mennesker, mopeder og søppel delte på de trange gatene. 

Dessverre ser mange av gatene i Varanasi slik ut.

Om kvelden tok vi en båttur på elven mens solen gikk ned. Herfra fikk vi sett mange ghats (trapper som leder ned til elven) hvor mennesker badet og vasket seg. Vi fikk også se ”the burning ghats” fra elven.

Vi spurte guiden vår om de også drakk fra elven. ”Jada!”, sa han mens han rikket sidelengs på hodet, stoppet årene og bøyde seg over rekka for å ta en slurk. 

Etter en stemningsfull time på elven trakk vi inn mot en av ghatene hvor brahminer (prester/lærde, høyeste kaste) utførte mantra – et religiøst rituale med bjeller og flammer.

Lystenning og lysnedsetting på elven - for "good luck", selvsagt!

Neste morgen kl 05.30 var vi klar for en ny båttur i soloppgang på elven. 
 

Det var overraskende mange mennesker på og rundt elven. Folk var allerede i gang med klesvask, bading, og tannskyll. To av brahminene var også i gang med morgen-mantraet. Varanasi var fascinerende, overveldende, vanskelig å beskrive, så jeg slenger med noen bilder: 

Disse guttene (og en jente) så for oss ut som læregutter i et tempel som gjennomførte et morgenrituale.