Agra

Første utfordring på turen vår ble da vi skulle ta en to timers togtur til Agra kl 06 om morgenen. Billettene var kjøpt og betalt på forhånd, men typisk vår flaks var dette selve valgdagen i Delhi og dermed kansellerte de en masse tog. Vi ble pekt rundt for å snakke med forskjellige folk om hva vi skulle gjøre. Siste stopp var et statlig reisebyrå som ga oss én eneste mulighet – å ta en taxi til Agra. Det ville ta 3-6 timer og koste oss US $ 300. Vi har bare 15 dager på reise og derfor ganske knapp tid til å få med oss alt vi vil, så…Poff! Det var det studentbudsjettet!! 

Sjåføren var masete, men tok oss dit vi ville, nemlig Hotel Kamal. Her bodde jeg forrige gang jeg var i Agra og jeg kan enda varmere anbefale stedet etter dette besøket. Takterrasse med utsikt til Taj Mahal og i gåavstand til den kjente graven.

Etter en god frokost på hotellet gikk vi på besøk til Taj Mahal. Det var egentlig en dårlig idé å gå der midt på dagen, men vi visste ikke hvor mye folk og køer det ville være, og dagen etter er det stengt pga fredagsbønn. Taj Mahal er en grav som ble bygget av Shah Jahan over mange år. Graven var til hans tredje kone som døde mens hun fødte deres 14. barn.  

Vi ble slått ut av sol, varme og folkemengder og trengte et par timers siesta på hotellrommet før vi kvinnet oss opp til mer sightseeing.

Vi fikk en veldig koselig, eldre mann som vår sjåfør. Han kjørte auto-rickshawen som om han aldri skulle ha gjort noe annet, og han skrøt av barna sine; to som studerte og en som drev business i Mumbai. Den ene av sønnene pusset tennene to ganger daglig. Jeg måtte meddele at det likte jeg også å gjøre. 

Den snille sjåføren tok oss til Itimad-du-Daulah, også kalt Baby Taj, som er en annen grav. Baby Taj er også bygget av marmor. Det er ikke like stort og prangende, men imponerende og detaljrikt utsmykket.

 "Photo, photo! Madame, please!"

Mens vi gikk rundt og kikket, hadde plutselig Maria fått et lite barn i armene. Inderne gjør sånn – knipser bilder av turistene. Ekstra stas er det å laste barnet i fanget på oss. Etterpå var det min tur. Jeg fikk en mye større (og tyngre) unge. Ingen av barna så ut til å være komfortable med å bli lastet i armene på fremmede hvitinger, men foreldrene så ut til å strutte av stolthet mens de foreviget minnet. 

Chini-ka-Rauza – enda en grav. Mindre kjent og mer gjemt. Her var mindre turister og mer lokale. Indere som sløvet i hagen, gutter som spilte cricket, og på nedsiden av graven var det et digert kukake-tørkeri. Inderne former og tørker kukaker (kubæsj, ja!) og bruker det som brensel.

 Vi gjorde et stopp på et lokalt utendørs vaskeri før vi så solnedgangen fra en park rett ovenfor Taj Mahal.

 Taj Mahal - "Crown Palace" i solnedgang sammen med en lokal sadhu.

På vei hjem (vi går alltid ”hjem” like etter solnedgang i India), ville sjåføren vise oss et marmormuseum. Her satt det unge menn og filte små steiner som skulle puttes inn i marmoroverflater. Det var litt av et pirkete arbeid og litt av noen priser på alt de ville vise oss etterpå…

Vår andre dag i Agra gikk med til å besøke Agra Fort som var et mye finere og velholdt fort enn Red Fort i Delhi.  Shah Jahan som bygget Taj Mahal hadde planer om å bygge et ”negativt” Taj Mahal i svart marmor på den andre siden av elven, til seg selv. Han rakk aldri dette fordi sønnen hans overmannet ham og fengslet han på Agra Fort. Slik satt han fengslet med utsikt ned til Taj Mahal. Han døde 8 år senere og ble gravlagt sammen med sin kone i Taj Mahal.

Nå er 80% av Agra Fort brukt av militæret og bare 20% er åpent for turister. Det holdt lenge for oss.

En teppefabrikk ble vårt siste attraksjon i Agra. Det var et imponerende, pirkete arbeid hvor menn satt og knyttet knute for knute til fine mønstre. Teppene bla laget i ull (fra New Zealand) og silke og de ble eksportert til mange land.

Guttene og mennene som jobbet her var der av et statlig arbeidsprogram som ga dem 4 års trening i landsbyen før de fikk komme her og jobbe for en god betaling. Da jobbet de 6 timer daglig for 600 rupees per dag (60kr). Et teppe på 30 x 30 cm i ull inneholdt nesten 30 000knuter og silketeppene enda mye mer fordi tråden er så tynn. Persiske tepper har fått en ny betydning i våre øynene, for et håndverk!

Etter halvannet døgn i Agra bordet vi toget som skulle ta oss til Varanasi. Togturen tok ikke mindre enn 16 timer og gikk overraskende greit. Vi fikk en ”lukket” vogn med hver vår køye og air condition. Med ”lukket vogn” mener jeg at i den vognen var det kun plass til de som betalt for et setenr. Om man sitter på åpen klasse kan man nemlig oppleve at folk presses inn i høyden og de setter seg/legger seg i din seng om de må… Tiden gikk med til mye lesing og litt soving.