Amritsar

Fra Varanasi fløy vi til Delhi og derfra videre til Amritsar samme kveld. Typisk vår flaks hadde vi truffet på en stor Sikh festival akkurat den ene dagen vi hadde tenkt å være i byen. Ikke nok med at Lonely Planet skriver at få steder kan konkurrere med Amritsar om trafikkstøy, forurensing og folkemengde, men vi traff altså midt i en festival som fylte gatene og severdighetene med Sikher både dag og natt.

Da vi var i Agra, sa resepsjonisten på Hotell Kamal ”This is India. You know what people say? I Never Do It Again”. Jeg sa at jeg er jo her for andre gang. For meg bled et da “I Now Do It Again”. Men akkurat Amritsar ga ikke mersmak. 

Vi ble rådet til å gå til Golden Temple tidlig om morgenen fordi da ville det være færrest mennesker. Vi la oss rundt midnatt og var opp igjen i 5-tiden. Gulltempelet var vakkert, men vi stilte oss ikke i den eviglange sikh-køen for å komme inn. Vi gikk en runde rundt gulltempelet og observerte sikhenes ritualer mens solen gikk opp. 

En lang morgensiesta ble helt nødvendig før vi orket å trå ut i de stadig travle gatene. Da vi skulle ut for å lete etter frokost, passerte vi en 100% vegetar McDonald’s. Interessant. Selv om vi holder oss til vegetarmat på grunn av hygiene-og helsegrunner, ble det en annen kafé som frokostvalget falt på den dagen. 

Vi besøkte Jallianwala Bagh, et inngjerdet parkområde til minne om de 1500 inderne som ble skutt av britene da de protesterte i 1919. Ca 400 av dem døde, mange kvinner og barn. I en av murveggene kunne vi fremdeles se mange av kulehullene og her i parken var også en evig flamme som brant for å minnes ofrene. 

Om ettermiddagen tok vi en taxi til grensen til Pakistan for å se en militærseremoni mellom indiske og pakistanske soldater. Formålet med seremonien er å ta ned flagget og å formelt stenge grensen for natten. Før seremonien begynte spilte de skrikende høy musikk på begge sider av grensen – noe som for oss virket som en konkurranse om å overdøve hverandre. Rop, klapping og bollywood-dansing før seremonistart, ble oppfordret av seremonilederen. Menn ble jaget bort fra dansegulvet.

Vi ble geleidet inn til riktig tribune av disse stilige uniformerte mennene. Heldigvis var det egen tribune for utlendinger, for den trykkende indiske menneskemengden ville vært mer enn vi hadde taklet. Utrolig at de fikk plass til alle på disse tribunene. 

Seremonien begynte med lange brøl og fortsatte med marsjering, tramping og komisk høye spark. Portene ble åpnet på begge sider og de militære stod mot hverandre mens de sparket, trampet og ropte. Det hele ble ikke mindre komisk av de fargerike uniformene. Deltakerne i seremonien var absolutt seriøse, mens tilskuerne lo, hoiet og klappet. 

Seremonien endte med at de tok ned flaggene og stengte portene. 

Etter seremonien fløy vi til Delhi hvor vi hadde noen dyre, men gode 4 timers søvn på et altfor fint airport hotell. Et altfor tidlig morgenfly tok oss til Hyderabad.