Trinidad

Den siste helga til BFN-erne, eller de få som var igjen tilbragte de i Trinidad. Jeg dro fra Cochabamba for å oppleve jungel, myggstikk og pirajafisking jeg også. 

Trinidad er hovedstaden i distriktet Beni som ligger i lavlandet i Bolivia. Beni er det nest største distriktet i Bolivia, men her bor knapt en halv million innbyggere. I hovedstaden Trinidad bor ca 130 000 innbyggere - ikke stort mer enn i Stavanger. 

Trinidad ble grunnlagt i 1686 av en jesuittmisjonær, men da 14 km fra der byen ligger i dag. Navnet Trinidad betyr treenighet.  Nesten hundre år senere ble byen flyttet pga oversvømmelser og sykdommer  som amazonaselven Mamoré bragte. 

Slik ser elvene i byen ut nå når det ikke er regntid... 

Byen ligger kun 235 meter over havet, så her er en helt annen luft og varme enn vi er vant til her i Bolivia. Byen er noe helt for seg selv. Her er det et fåtall av biler og et flertall av motorsykler. Skal man noe sted er det raskere og billigere å ta en motorsykkel-taxi enn en bil. "Alle" kjører motorsykler her og selvfølgelig uten hjelm. Byen er gammel og slik ser også noen av bygningene ut, men det er en sjarmerende by. 

Kloakksystemet er de grøftene man må passe seg for å tråkke nedi når man f.eks skal krysse veien. Her renner nemlig kloakken fritt i gatene (rennene like ved fortauskanten, som for tiden var ganske tørre) og lonely planet opplyser om 3 meter lange boaslanger som har blitt observert svømmende i "kloakk-kanalene". 

Frelsesarmeen har et slags dagsenter også her i Trinidad. For to år siden da jeg var her, var kun et åpent område med et tak over. Nå er det kommet noen enkle vegger. Bygget fungerer som dagsenter og kirke. En ny tomt ligger på vent lenger borte i veien. 

Dans fra Beni

Fine og glade barn

Opptredener og underholdning hører med på alle besøk. Her er de i gang med en lek. Man skulle snurre fem ganger (eller ti hvis man var uheldig) og så prøve å sparke en ball i et lite mål. Gjestene måtte selvsagt også prøve etter hvert, noe som endte med nesten-knall og fall. 

Noen av barna hadde laget gaver til oss. Denne kule krokodillen ble min! Laget av en tom vannflaske og papp. 

Vi fikk også disse søte gavene. 

Så gikk vi avsted for å se på tomta hvor det forhåpentligvis vil stå et helt nytt og funksjonelt senter om noen få år. 

Glade barn (og voksne) som gleder seg til prosjektet påbegynnes. 

Man kan med sikkerhet si at det er stor forskjell på de forskjellige sentrene til Frelsesarmeen og rundt om i Bolivia. 

Slik er boligene i området. 

Maria var også med til Trinidad. Her på biffrestaurant sammen med Los Fanebustos.

En dag dro vi på båttur på Río Mamoré for å oppleve det virkelige amazonas. Her på elven er det mye aktivitet. Busser, lastebiler og all mulig last fraktes på disse båtene. 

Vi ble hentet i "havnen" med en mindre båt og tatt med til denne dronningen "Reina de Enin" hvor vi skulle tilbringe dagen. 

Mye av dagen brukte vi i solsengene eller hengekøya på øvre dekk mens vi speidet etter dyr i og langs elven. Det er nemlig mye å se om man er observant og tålmodig. I elven finnes fisker, krokodiller, og slanger men de er vanskelige å få øye på. Det finnes også skilpadder som man kan se og rosa delfiner, Los Bufeos kalles de. De ligner mer på niser enn på delfiner og de er ikke lette å få øye på, da de for det meste holder seg under vann. Men om man speider en stund får man se et hode og en finne som lurer seg til overflaten. 

"I love my life" - sitat fra Maria.

Det var ikke bare dyr som var verdt å observere i elven. Trafikken i elven er også interessant. Her frakter man en buss full av mennesker (!) på en av disse enkle lekterne. 

Vi dro også på fisketur med håp om å fi noen pirajaer på kroken. 

Men etter at det hadde vært oversvømmelser i området, var elven blitt mer eller mindre tømt for piraja og det var ingen enkel sak å få fisk. Et par fisk fikk vi, men bolivianerne viste seg å være bedre amazonas-fiskere enn oss nordmenn.  

Fisken i elva syntes vel synd i oss til slutt der vi sto og kastet snøre igjen og igjen uten å klare å dra opp noen fisk. I medlidenhet hoppet tre sardiner frivillig inn i båten. 

Fisk eller ikke - nydelig dag på fjorden! 

Hva finnes bak båten? 

Frode som har lagt seg i nettet og slapper av med en god bok. 

Synd at gjerdet ødela bildet, men her er altså en masse båter som har strandet når elven har tørket ut. 

Siste dose sol og vann før vi skiller lag med dette fine hotellet, den sjarmerende byen Trinidad og BFN-erne. Det er alltid trist å skille lag med et reisefølge, men heldigvis er jeg så heldig som skal være igjen noen måneder til i Cochabamba hvor jeg kan nyte tid med barna på senteret, besøke noen av de andre sentrene, tilbringe tid med norske og bolivianske venner, lære mer spansk og ikke minst gjøre ferdig feltarbeidet mitt!