Feltarbeid - sanitære forhold i statlig grunnskole

Vårt feltarbeid handler om Indias Right to Education Act og de sanitære forholdene på statlige skoler. I denne "retten til utdanning" ligger også en retten til ordentlig sanitær infrastruktur og retten til rent drikkevann på skolen. 

I India som i så mange andre steder i vår forskrudde verden, er det alltid jentene som lider mest. Rett til utdanning i India gjelder opp til barna er 14 år. Selv om det heter at utdanning er gratis, kan det å sende barnet sitt på skolen bety mangel på inntekt for familien. For fattige familier kan det være umulig å sende alle barna sine til skole, og da har guttebarn førsteretten.

Det er et velkjent faktum at indiske jenter dropper ut av skolen eller er regelmessig borte i lengre perioder. Nasjonale undersøkelser har vist at de sanitære forholdene har en betydelig påvirkning på drop-out raten. 

Som nevnt tidligere i bloggen, finnes det både private og statlige grunnskoler i India. De private er naturligvis bedre enn de statlige. Foreldre som har penger betaler gjerne for at barna deres (spesielt sønnene) skal få gå på gode, private skoler. Dermed er det mange fra de lavere kastene og mange jenter som blir værende i de statlige skolene. Flere private skoler dukker opp og flere foreldre velger disse. Dette bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet. 

De statlige skolene har de dårligste sanitære forholdene i tillegg til mangel på rent drikkevann. Både for lærere og elever er forholdene dårligere i statlige skoler. Oppholdet i India setter norske nyheter i et helt nytt perspektiv. Vi prøver å følge litt med på norske nyheter, som får oss til å både sukke og fnyse. Saken om de dårlige forholdene på norske skoler, og toalettet som ble kåret til Norges dårligste skoletoalett får oss nesten til å ta til tårene. Indiske skolebarn hadde danset rundt den doen...

Vi valgte å kun ta for oss statlige skoler i vårt lille feltarbeid og å fokusere på jenter i 6.-8. klasse (12-14 år). Gutter er nemlig vant til å gå på do ute i naturen eller i veikanten. Vi ser daglig menn som står og pisser i veikanten, i busker eller på vegger, eller menn som sitter på huk i gress og bak busker for å gjøre fra seg. Passerende ser ut til å ikke ense dette, som i Norge ville vært ganske spesielt... For jenter og kvinner er dette mer komplisert og et mer tabu emne. 

Vi gjorde gruppeintervjuer med 5 jenter på 5 forskjellige skoler, i både urbane og landlige område av Udaipur. Alle skolene utenom én, var rene pikeskoler. Vi intervjuet også noen av de ansatte på hver skole. 

På den første skolen vi var på, gjorde vi to gruppeintervjuer; med jenter i 6.klasse og med jenter i 8.klasse. 6.-klassingene var ærlige med oss og sa at de hatet skoletoalettene. De stinket og var veldig skitne. De holdt seg heller hele skoledagen enn å bruke de ekle toalettene på skolen. Da vi skulle intervjue 8.-klassingene, hadde rektor kommet inn i rommet. De svarte selvfølgelig det de trodde at rektor ville høre og hun begynte etter hvert å svare for dem. Vi ba henne forlate rommet. 

Da det var hennes tur å bli intervjuet, var hun ganske så arrogant. Hun sa at doene var rene, ble vasket regelmessig og at de fungerte som de skulle. Vi kunne bare gå og se for oss selv! 

Dette synet møtte oss på den første skolen, hvor rektoren var så stolt over fasilitetene. Hunder som sov inne, skitt og stank.

Toalettene som visstnok ble vasket regelmessig...

Og her: lærernes toalett. Vi tror nok ikke rektoren noen gang har vært inne og sett på elevenes toalett. Det er tvilsomt at hun i det hele tatt bryr seg om elevenes sanitære forhold.

Smilende elever syntes det var stas å få besøk av hvite mennesker. Men de fortalte oss at de ikke var fornøyde med hverken toaletter eller drikkevann på skolen sin.

Ny skole ute på landet

Her lærer i hvert fall barna om hygiene. Men det som engang var en vanntank, fungerer ikke lenger. Landsbybefolkningen kommer og stjeler vann fra skolen og de har brukket av alle kranene som skulle ha vært under tegningen. 

Her er toaletter til jente-elevene: tre åpne og et som har innebygd med fungerende dør. Rene var de også. Guttene på denne skolen gikk på do i buskene utenfor skolen. 

Én vannpumpe var alt skolen hadde til både drikkevann og vann til håndvask, så lenge det var vann i brønnen. Vannmangel forekom i tørketider og når landsbybefolkningen hadde forsynt seg for mye... 

På landsbygda: en mann har samlet fôr til dyrene sine.

Vannbøffel passerer oss.

Den tredje skolen hadde ikke noe særlig å skryte av. De hadde 8 toaletter, men kun et som fungerte. Dette toalettet delte 271 elever og alle lærerne på skolen. 

Jentene her sa at de noen ganger holdt seg hjemme pga de dårlige sanitære forholdene. De fortalte også at de foretrakk å være hjemme de dagene de hadde menstruasjon. Lærerne kunne også fortelle at elevene periodevis var borte fra skolen og at noen ganger gikk hjem fra skolen midt på dagen. Lærerne var heller ikke komfortable med å dele toalett med elevene. Vi fikk ikke lov til å ta bilder på denne skolen. 

Skole nummer 4 hadde et alvorlig problem. Denne lå i et urbant område i Udaipur. Her var ikke elektrisitet. Selv om det så ut som det hadde vært innlagt vann her engang, kunne ikke vannet fraktes rundt i bygningen. Det eneste vannet som skolen hadde, kom fra denne håndpumpa (vår oversetter, Vishnu, demonstrerer hvordan pumpa virker)

Like bak muren ved håndpumpa så det slik ut. Det stinket. Elva var tydelig forurenset og det er ingen tvil om at det påvirket vannkvaliteten i brønnen til skolen. Både barna og lærerne fortalte oss at vannet i pumpa ikke kunne drikkes. De måtte hver dag ta med rent drikkevann på flasker hjemmefra. Men de brukte vannet til å vaske i. 

Slik så det ut der barna skulle ha vasket hendene sine. Toalettene var ikke stort bedre.

Elevene fortalte oss at det hendte at de selv eller medelever følte seg dårlige og da foretrakk de å være borte fra skolen. Lærerne sa også at det var hyppig fravær blant elevene og at det var mye sykdom i dette området. Vi er ikke i tvil om at elva er grunnen... De fortalte også at det var en privat donor som ville gi de en vannrensemaskin, men de måtte takke nei. Den fungerer ikke uten strøm og innlagt vann...

Her får barna varm lunsj på skolen. Det er også et av løftene til staten og en del av "Right to Education Act". Men langt fra alle skoler får ta del i dette godet. 

Skole nummer 5 hadde rent drikkevann, mente de. Vannet var ikke renset, men de brukte et lommetørkle som de holdt rundt kranen når de tappet, og slik ble vannet renset! 

Jentene her hadde kun et avlukk med en renne som førte urinen ut i det åpne. Det var ingen steder som egnet seg til avføring. Lærerne hadde derimot en ordentlig (india-)do. 

De hadde også et annet vel-fungerende toalett, men det fikk ikke jentene bruke, for det ble brukt som lagerrom...