Når alle intervjuer til feltarbeidet var unnagjort, gjensto bare transkribering og skriving av oppgave. Det er ikke bare-bare. Etter en lang dag med transkribering av intervjuer, satte vi kursen mot en liten by med 100 000 innbyggere og mange franske turister. Her hadde vi en plan. Vi skulle spasere gjennom Bundis gater og bruke tid på å jobbe med oppgave.
Togturen var veldig fin. Vi trodde et øyeblikk at vi hadde billetter på første klasse. Det var nemlig Vishnu, tolken vår som hadde hjulpet oss å ordne billetter. I ca tre minutter nøt vi førsteklasseluksusen på toget før en litt eldre, hvit dame kom og spurte oss om vi var sikre på at vi hadde disse plassene. Det var vi ikke sikre på. Vi fant raskt ut at vi egentlig hadde billetter på andre klasse som også var ganske luksus i forhold til hvordan vi har reist tidligere.
En mann begynte å mase på oss og følge etter oss allerede på perrongen før vi gikk på toget. Han var en bladselger. Vi hadde planer om å lese mye pensumlitteratur på toget og trengte ingen sladderblader. Nina var på nippet til å kjøpe India Today, men mannen kunne ikke veksle 500 rupee (50NOK).
Etter at vi hadde sittet en stund på toget og dukket dypt ned i artikler om utdanning og sanitære forhold på skoler i India, fikk Nina en hånd med fem hundrelapper stukket opp i ansiktet. Det var mannen med bladene som hadde klart å veksle. Så nå hadde Nina ingen unnskyldning! :)
Bladet var forsåvidt underholdende nok. Her er en hel dobbelside med kontaktannonser skrevet av foreldre på vegne av barna sine. Arrangerte ekteskap er regelen her i India, selv om mange i dag lar barna sine velge, særlig de som bor i mer urbane strøk og følger med i tiden. I utkantstrøk er dessverre arrangerte ekteskap fremdeles den gjeldende normen.
Sjekk ut annonsen for overklasseforeldre...
Det er nemlig ikke lett alltid å finne en god partner til sitt barn. Man skal nemlig tilhøre samme religiøse gruppe/samme kaste.
Det samme bladet skrev også om andre interessante ting i India, som f.eks jernbanen. Jernbanen frakter 23 millioner mennesker på 19 000 tog hver dag. Prisene for togbilletter har vært nøyaktig de samme de siste 10 årene. Det er hverken tid eller penger for oppgradering av jernbanen. Stasjonen i New Delhi tar imot 350 tog hver dag, mens kapasiteten er 220. Nettet har per i dag 16 000 ubemannede krysninger som er årsak til 40% av ulykkene som skjer. Fra april til juli i år har det vært ti alvorlige ulykker hvor til sammen 87 menneskeliv har gått tapt. Konklusjon: på tide å oppgradere.
Togturen vår gikk smertefritt og fredelig for seg i en sovevogn med aircondition. Vi ankom Bundi sent på kvelden og ble hentet på stasjonen av en snill mann som eier en gammel elefantstall, en familiebedrift. Der ville vi bo.
Stallen/gjestehuset lå like nedenfor palasset. Dessverre er det ingen flere elefanter igjen i Bundi. Maharajaen i Bundi ga alle elefantene i gave til en dude i Jaipur. Her er utsikten ut døren vår. Steinene med hull var til å binde elefantene fast i.
Badet vårt. Etter å ha studert skoletoaletter i en uke, kan vi ikke klage på dette.
Oppussing av elefantstatue på taket av et av gjestehusene
Sjekk ut den kule trappa. Bare tynne skiferplater som var støpt inn i veggen. Slike trapper var det mange av i Bundi. Mange av dem var det mindre igjen av også...
Hindutempel
Her får man plass til det meste på det transportmiddelet man har.
Denne dagen må ha vært en av de varmeste i Indias historie... Vi holdt på å renne bort. Stakkars dette pelsdyret, søker ly i skyggen på en ganske så majestetisk måte.
Bundi har to innsjøer. Her fant vi frem til Jait Sagar Lake.
Nydelig!
Lokal buss
Skole-"bussen"
Innsjø nummer 2 i denne byen var mindre imponerende.
Nawal Sagar Lake var dekket av en grønn guffe, sandaler og søppel.
Etter en lang spasertur i den varme og sjarmerende byen, satte vi oss i resepsjonen på et hotell med aircondition for å jobbe med skolearbeid. Denne kua kom flere ganger og banket på døra og prøvde å åpne.
Og etter hvert fant vi ut hvorfor! Pannekake! :) Menneskene er så gode mot dyrene her!
Nina fikk en ny venninne også i resepsjonen på hotellet
Vi prøvde denne restauranten litt utpå kvelden. Vi er ikke helt enige med Le Guidi Routard, også stusset vi litt på den øverste frasen... Det er ikke alle som kan engelsk her. Faktisk er de engelsktalende i mindretall, noe som til tider frustrerer oss, andre ganger morer oss. På denne menyen fant vi Card Mum, Cock, og Fried Aborigine...Huff da!
Alle restaurantene hadde også noe spesielt på menyen. Special lassi (lassi er en type yoghurt), special soup, very special cake etc. Vi spurte hva som var spesielt med disse tingene og fikk til svar at de var magiske. Marijuana var ingrediensen som gjorde disse produktene magiske. Fornuftige jenter som oss takket høflig nei :)
Neste dag kjørte vi den lengste tuk-tuk-turen i mitt liv. Det var kun 20 km, men veien var så humpete at turen tok en og en halv time og vi hadde hjerneverk resten av dagen. Bortsett fra det var det en fin tur. Vi fikk sett litt av det landlige Bundi. Her: stråhytter.
Og som de gledesprederne er, holdt vi hva vi lovet da vi ankom Bundi: regn. Regnet kom som bestilt på vår andre dag i byen.
Vi la ut på tur sammen med to franske gutter som har praktikantstilling i Delhi som en del av deres utdannelse. Han ene på moped og vi tre andre i en tuk-tuk.
Endelig var vi framme ved målet vårt. Et fossefall.
Det var søndag, så fossen og området var fullt av mennesker som tok med seg familien, klesvasken, grytene, koppene og maten. Her badet de, spiste, vasket klær, spiste mer, maste på de hvite menneskene, spiste mer og drakk chai. Slik tilbringer de søndagene sine.
Det var ikke mange hvite turister her. Vi ble raskt omringet av mennesker som ville ha bilde av oss, ta bilde med oss, ha pengene våre, høre hvor vi kom fra, og aller helst se hvite jenter i bikini.
Men vi lot oss ikke lure. Vi vandret så langt nedover elven som vi klarte å gå uten å gå ut i elva.
Etter en stund kom likevel indiske menn som satt og lurte bak steiner og busker og holdt et øye med oss.
Vi nøyet oss med å vasse litt og nyte den friske lufta.
Utsikt over byen Bundi
Og to gode venner :) Fremdeles! :D
2 kommentarer:
Utrolig mange flotte bilder, Marita! Og FOR en opplevelse det må være!! Lo godt av de som ville se dere i bikini! Syns nå dere kunne gitt de litt underholdning før dere dro videre! ;-)
Kjekt at du e innom bloggen, Tone! :) Næ, me har vist oss i bikini en gang før i dette landet. D va nok :P Me må nok reisa te mer turistområder før d blir sosialt akseptert...
Legg inn en kommentar