Noisy country, peaceful people

Den siste tiden i Jaipur har stort sett gått med til å gjøre de siste innkjøpene av souvenirer og Indiastæsj, sende overvekta med posten hjem, lese, skrive feltrapport og planlegge presentasjon fra feltarbeidet. Men vi har tatt oss tid til å nyte India også. Her er noen tilbakeblikk og noen bilder fra den siste studieuka.  

Interessant frukt som stort sett består av steiner med litt fruktkjøtt rundt. Tok lang tid å spise. 

Søt hund ved Narain Niwas Palace Hotel, hvor de var så snille å la oss ligge ved bassenget noen timer for kun 20 NOK. Inderne behandler stort sett dyrene sine veldig bra, men hundene ser ikke ut til å få for mye av det gode. Denne hunden var en sjeldenhet, den så sunn, fin og frisk ut. Slik satt den og stirret på oss, leeenge. 

En av de mest inntrykksfulle opplevelsene i Jaipur, er å kjøre auto-rickshaw gjennom byen og puste inn den forurensede India-lufta mens vi observerer fargerike mennesker, hellige kuer som vandrer majestetisk gjennom gatene, løshunder, den gale trafikken, mennesker som tigger, og alle som sitter langs veikanten med salgsbodene sine. Veiene er ikke alltid plettfrie, spesielt ikke i regntiden. Vi har sett biler som har stått på skrå med hjulene langt nedi dype grøfter forårsaket av regnet. På tur i rickshaw får man også kjenne på humper i veien. Det er ikke få ganger vi har dunket hodet i taket på rickshawen. Nina lærte her at det ikke er så lurt å ta med kaffekoppen på tuk-tuk-tur... 

Samme dag sto en vannbøffel utenfor porten til skolen vår og hilste oss velkommen. Digert dyr!

Endelig kom Ingunn, studieveilederen fra Noragric (UMB). Det førte til at hele gjengen gikk ut og spiste sammen for første gang. Og det ble en bra kveld!

Gutt som er med faren på jobb i auto-rickshawen.

Bønder i byen...

Multitasking Nina: Skyper mens hun dekorerer foten sin med henna-maling. Genial, kreativ og flink!

Vi hadde en kort paranoid periode hvor vi plutselig ble overbevist om at vi hadde bedbugs. Det hele begynte med at jeg våknet med utslett på armene. Vi vrengte senger, madrasser, gardiner, lyste inn i sprekker og kroker. Flere timer (som egentlig skulle vært brukt til eksamenslesing) gikk med til dette. Og nattesøvnen bla kraftig forstyrret av frykten for å bli spist av bedbugsene. Men utslettet forsvant og kom aldri igjen. Vi fant ikke noen som lignet på bedbugs, men vi fant noen insekter på rommet vårt...

Lesedag på takterrassen på Café Kooba. Anbefales!

Fin lesedag

Gjestehuset til instituttet

Institute of Development Studies, Jaipur.

Gutt på tur med kua si ute i gata vår

Dagen før eksamen fikk vi sol (!) i Jaipur! Vi la den siste lesedagen vår til dette nydelige stedet igjen.

Indias nasjonalfugl

Etter en lang og god lesestund i solen, spiste vi lunsj på Anokhi (anbefales!): Gresskarsalat med fetaost.

Med mektig sjokoladekake til dessert :)

Dette var den beste eksamenslesedagen i hele mitt liv!

Gudestatuer til salgs langs veien

Vel fortjent etter eksamen: en "farewell-dinner". Helt til høyre er koordinatoren for kurset vårt, Motilal.

Espen og Mike

Selveste direktøren; Surjit Singh, hjelperen og altmuligmannen; Jai Singh og Steinar

Karl og Megan som hadde pyntet seg med Sari (indisk klesdrakt) for anledningen

Nina, Nikki og Maria

Oppgaveskriving, eksamen og presentasjon av feltarbeid er overstått. EDS387 State and Civil Society in development and environmental governance in India er det beste faget jeg kan huske å ha tatt så lenge jeg har studert. Tross noen frustrasjoner og utfordringer i kommunikasjonen med instituttet, har studiet og oppholdet vært over all forventning. 

India er uten tvil det mest spennende, fargerike og fascinerende landet jeg noen gang har besøkt. Det er så kaotisk, bråkete, forsøplet og forurenset, men samtidig er det på noen måter et eller annet system i kaoset (selv om vi ikke alltid har fortsått systemet...).

En ting jeg må nevne som vi så ofte har sett, men aldri fått bilde av, er menn som leier hverandre. Menn og kvinner holder aldri hender eller berører hverandre i offentlighet (med unntak av i Shimla som ser ut til å være honeymoon-hovedstaden). Menn leier derimot hverandre i hendene - noen ganger fletter de faktisk fingrene sammen også.

India er et kontrastfylt land. Kontrastene er store mellom India og vår del av verden, men kontrastene er også gedigne innad i landet. Likevel er det, etter min mening, oppløftende å reise rundt i dette landet. De vennlige og fargerike menneskene her er grunnen til det. Etter syv uker her, har jeg ikke én gang følt meg truet av noen. Ikke én gang har jeg blitt frastjålet noe eller mistenkt noen for å ville stjele noe fra meg. Alle menneskene vi har møtt, har møtt oss med smil og kanskje noen hindi-ord som vi ikke forstår. De viser oppriktig interesse for oss, hvor vi kommer fra, hva vi gjør i India og de er villige til å lære oss om landet sitt. Og de er sjenerøse. Det er ikke få tekopper vi har blitt servert av vilt fremmede. Vi har også blitt invitert på lunsj og middag til familier uten at de ventet noe i gjengjeld.

Menneskene her verdsetter alt moder jord har gitt dem, og de tar vare på det. Naturen, dyrene og miljøet blir beskyttet av menneskene. Vi har noe å lære av India her.

Det som fascinerer meg mest av alt med India, er de fredfulle menneskene. Alle verdens religioner er samlet innenfor landegrensene hvor 1,3 milliarder mennesker er bosatt. Likevel lever de nokså fredfullt side om side, tross i at den ene spiser den andres helligdom (kua).
Vi har noe å lære av disse menneskenes måtehold, sinnelag og respekt for hverandre og hverandres religioner.

India er det vakreste, vennligste, varmeste, mest fargerike, spennende og fascinerende landet jeg noen gang har besøkt. Jeg anbefaler det på det varmeste og vennligste til de som tåler litt uhygiene, kaos, bråk og frustrasjon, og som vil la seg fascinere :)
Jeg skal og vil tilbake en gang.