Reisen til Jaipur

Mountainboy, Streetdog, Son of the Sky og Prince of Fire. Kjært barn har mange navn og evnen til å snakke gnagsår å ørene til folk. Anil Kumar: en mann med sterke meninger som har funnet meningen med livet i meditasjon og fjellturer i Himalaya. Gud hadde gitt han et ”cheesy” smile, som han brukte for alt det var verdt, bl.a for å få oss på kveldstoget fra Shimla til Kalka, som egentlig var overbooket. J

 Togturen fra Shimla til Kalka var uten tvil verdens vakreste. Toget kalles for ”toy train” fordi det er så lite.

 Britene brukte Shimla som sommerhovedstad.

  Vi hadde dessverre bare dagslys et par av de fem timene turen tok. Men vi nøt den.

 Vi fikk servert te og varm mat mens vi tøffet nedover de brett fjellsidene i skjønne, grønne omgivelser.

Vel nede i Kalka møtte vi en liten utfordring. Billetten vår tilbake til Delhi var egentlig fra Chandigarh, men siden vi skulle reise med Kalka Mill, som likevel skulle gå fra Kalka, ble vi fortalt at vi bare kunne finne plassene våre på toget og evt. stå den lille timen hvis våre plasser var opptatt. Vårt problem var bare at vognen vår ikke fantes… 

 Postmannen gikk motvillig med på at vi fikk haike med postvognen. Han vekket oss straks vi nådde Chandigarh.

Det ble en lang natt på toget til Delhi. Risting, tuting, møtende tog, mennesker som steg av og på, mange lukter, harde benker å sove på.

 Det var to trøtte jenter som ankom Delhi tirsdag morgen, lot seg lure med på den kjipeste bussen på den lengste turen til Jaipur, i en sovekabin. 8 lange timer senere, etter nøyaktig 24 timers reise nådde vi Jaipur. Byen vi nå skal studere i de neste 6 ukene. 

Forblåste, trøtte og slitne i sovekabinen på bussen til Jaipur.

PS. Kameraet mitt tok kvelden i Delhi, så alle bildene heretter er fra Nina sitt kamera. Takk, kjære Nina!