Shimla, ved foten av Himalaya

Fra varme, masete og trafikkerte Delhi, tok vi nattbuss til Shimla i Himachal Pradesh, ved foten av Himalaya. Det ble en noe søvnløs natt på svingete veier, tross at vi er velutstyrt med nakkepute, øyebånd og ørepropper. Vi ankom Shimla kl 05 uten noen plan for hvor vi skulle sjekke inn. Bussen stoppet på en tåkete vei midt i en fjellside uten gatelys. Folk flokket seg omkring oss for å tjene penger på å følge oss eller lokke oss til et hotell. Jeg ville trø ut av veien for å komme litt unna de sjeldne bilene som kjørte farlig fort på den svingete veien. Nedenfor veien var det bygget et primitivt fortau. Trappen ned dit var ikke helt 100%, men det så man ikke i mørket. Så der forsvant jeg og den store sekken min ned fra veien og ned i tåka. Jeg landet på alle fire og kom fra det med skrubbsår og blåmerker. Det er lenge siden sist jeg gikk med plaster på knærne, gitt…

Alt i Shimla ligger på toppen av et fjell. Byen ligger på ca 2200moh. Bussen vår stoppet nedenfor fjellet. Etter min nesten-nedtur, fikk vi en helt enorm opptur i negativ forstand da vi måtte gå opp på toppen av fjellet kl 05.30 i 2200 meters høyde på tom mage. Byen var folketom bortsett fra noen militære som vinket oss bort fra der vi ikke hadde lov å gå og noen hunder som knurret etter oss.

På toppen var det bare skyer. Da vi trodde vi var på markedsplassen, kikket vi ned i India-boka for å se etter nærmeste hostell. Et min etterpå løftet vi hodene. Wow. Magic moment. Skyene var lettet og solen var i ferd med å bryte gjennom. For et eventyr av en by dette var!

En muslim kom ut etter å ha spist frokost. Han lurte oss inn på et shabby hotell til overpris. Men vi var trøtte og sultne. Vi sov til langt på dag før vi ringte en snill turguide som hjalp meg opp av fra fortauskanten tidlig den morgenen. Han arrangerte en tur for oss på minuttet, så vi fikk oppleve en ørliten del av Himachal Pradesh. 

 Markedsplassen i Shimla

 Hovedgaten "The Mall"

 De bratte gatene i fjellsiden

 Nina spurte guiden "Hender det ikke at husene ramler ned?" - Jo, svarte guiden...

 Green Valley. Et helt unikt sted i India, visstnok. Vi syntes det var en nokså kjedelig stor dal full av grantrær og viste ikke nok interesse i denne dalen. Det førte til at sjåføren vår ringte til turoperatøren så at han kunne fortelle oss hvor viktig og unik denne dalen var. Vi spritet opp dal-bilde med litt rosa sukkerspinn som ble solgt langs veien.

 En yakokse langs veien. For turister som ville prøveri.

 Ja, eg legger ut mange bilder på denne bloggen. Nettopp fordi at et bilde sier mer enn tusen ord, som dette bildet er et strålende eksempel på. På turen vår kjørte vi innom en liten landsby som het Kufri. Her ble vi fortalt at vi måtte ri på hester for å nå alle de severdighetene som vi var blitt lovet å se. Det var ikke hester, men små, magre og skitne ponnier som virkelig ikke ble bra behandlet. Derfor dette utrykket...

 Vel framme i Kufri Fun Park. Det var tydelig mange indere som reiste på søndagstur hit.

 Her kunne man besøke et hindu-tempel...

 ...og bli merket for dagen. Eller man kunne kjøre karuseller, skyte med luftgevær, legge seg inn i en oppblåsbar ball og kaste seg nedover fjellsida eller prøve zipline i skogen.

 Rideturen nedover bratte, steinete og gjørmete veier var imidlertid adrenalin nok for oss. Vi red på smale stier med en guide som hadde det veldig travelt. Det førte til en del krasj med forbipasserende og vi ble noen blåmerker rikere denne dagen.

 Hestene vi fikk på nedturen var mye bedre, som dette smilet viser.

 Etter Kufri Fun Park, ble vi sluppet av i en mini-zoo. Her var en hel skokk med forskjellige typer rådyr/dådyr, geiter og fugler.

 Men også svart og brun bjørn.

 Og en snøleopard som vi hadde gledet oss til å se. Denne hadde akkurat blitt matet med et stort og saftig kjøttstykke inne i huset sitt. Jeg fant en glipe i gitteret og smatt kameret inn der. Etter iherdige forsøk på å få bilde av snøleoparden, var dette det beste vi fikk; rumpa.

 Inngangen til nok et hindutempel, dekorert med blomster og armbånd.

 I Shimla igjen ble vi litt nysgjerrige på dette hotellet. Radisson Jass hadde vi ikke hørt om før.

 Slik var det stort sett i Shimla på denne tiden av året. Nydelig.

 Om kvelden gikk strømmen da vi satt på kaféen ”Wake & Bake” og så utover de travle gatene. Det førte til at vi kom i snakk med eieren og en annen av kundene der. Vi ble sittende å snakke om India, politikk, studier, materialisme og utvikling inntil stengetid. Nina fikk også fremført en Norah Jones låt. God stemning.

 Mannen til høyre var eieren av "Wake & Bake". Den andre gjesten (t.v) viste seg å være Anil Kumar (omtalt i Lonely Planet), en turoperatør (http://www.himalayansites.com/) som hadde kontoret sitt på YMCA. Vi avtalte å møtes neste dag.

 Vi tok følge hjem og lekte med skyggene våre i tåken.

 Anil viste seg å være en meget ærlig og snill mann med gode intensjoner. Han var meget interessert i hva vi studerte og hadde mange sterke meninger om materialisme og feilutvikling. En sann idealist som absolutt ikke tok seg overbetalt for å hjelpe oss med tusen ting i tillegg til å ta oss med opp til Sunset Point og Hanuman templet på toppen av Shimla. Han spanderte til og med frokost på den mest lokale sjappa i by'n.

 Herfra fikk vi den beste frokosten til nå i India.

Sunset Point i regnvær

 Verdens høyeste Hanuman statue.

 Anil mater de sprø apekattene. Vi holdt god avstand fra dem.

YMCA hostellet i Shimla