aprecio la vida: India - et bakvendtland

India føles noen ganger som et bakvendtland. ”Det er mye vi ikke forstår” har blitt et slags motto her. Vi har lært en del i forelesningene om kulturen og skikkene her. Vi lærer stadig noe nytt.

Tross at kvinnene har egne rettigheter og særskilte steder som kun er tillatt for dem, er det mye kvinneundertrykkelse her. Kvinner skal tradisjonelt sett ikke uttale seg offentlig. De må dekke til kroppen sin og det er en kvinnes plikt å tilpasse seg forandringer og nye omgivelser.

En kvinne har mindre verdi enn en mann. Dette har stort sett å gjøre med medgiften som kvinnens foreldre må betale når hun gifter seg med en mann. I noen kaster har jentebabyer blitt drept like etter fødselen. Om en datter lykkes og gjør det bra i livet, er det farens ære. Mislykkes hun, er det moren som får skylden for dårlig oppdragelse.

Kvinner har mindre frihet enn menn. Tidligere hadde ikke kvinnen lov å forlate huset alene. Dette gikk ut over kvinners helse, fordi de ikke kunne besøke doktoren ol. Dette har forandret seg, og spesielt i byene er situasjonen bedre for kvinnene. Fortsatt har jenter mindre skolegang enn gutter og flere menn enn kvinner kan lese (82% mot 65%).

Kastesystemet praktiseres stadig med diskriminering av de laveste kastene, tross i at Indias grunnlov forbyr ulik og urettferdig behandling av mennesker. Etternavn indikerer hvilken kaste man tilhører. Tidligere kunne man også se det på mønsteret på klærne. Kastemerket er derimot ikke en indikator på kaste. Den viser kun at man er hindu. Merket påføres ofte i forbindelse med bønn og besøk i tempelet. Rødt merke betyr at man er gift. Alle andre farger er kun for pynt og for å matche bekledninger. Størrelse har heller ingen betydning.

Hinduismen er spennende, men meget komplisert. Vi prøver å lære, men det er vanskelig når alle gudene har så mange former og reinkarnasjoner. Her en kveld på vei hjem kjørte vi forbi et litt speielt hindu tempel på vei hjem. Vi er glade for at vi ba sjåføren gjøre et stopp her.

Dette tempelet kalles Birla Mandir og er et av mange Birla templer, bygget av Birla familien, som tilhører en gren av hinduismen som kalles Jain.

Hele templet er bygget i marmor.

To hinduguder ver alteret. Jeg lar være å gjette hvem de er...

Dette er en av grunnene til at vi ser India som et bakvendtland. Hakekorset er avbildet over alt - på hus, biler, busser, gjerder, vegger, som henna maling på kvinner, etc. i forskjellige former. Her betyr hakekorset "Good Luck". Uvant for oss.

Etter å ha spasert rundt hele tempelet, kom vi til et interessant hjørne som fikk oss til innse hvilken inkluderende religion hinduismen (jain) må være. På samme vegg som hindugudene var nemlig Jesus Kristus hugget inn i den ene marmorsøylen.

Videre var også Moses med de ti bud inkludert og Sokrates...

Rickshaw i front og en auto-rickshaw eller tuk-tuk i bakgrunnen.

For å få med oss det meste av alt Jaipur har å by på, prøver vi å få presset litt sightseeing i mellom undervisningen.

Her er vi å vei opp til Surya Mandir, soltempelet. Stedet kalles også for Monkey Temple fordi det er så mange aper på veien opp mot tempelet.

Veien opp til tempelet var mer underholdning enn selve tempelet. Apene lever side om side med hunder, griser og kuer. Det er tydelig at det er apene som hersker her og de andre dyrene må finne seg i å bli utnyttet eller jaget bort.

Et korps og en dansende folkemengde ble også underholdning på veien.

Fra åpen himmel kom monsoon-regnet. Vi søkte ly i et Hanuman-tempel (Hanuman er en apegud). Her fikk vi omvisning og en liten konsert mot en liten donasjon.

Søkk våte nådde vi soltempelet. Her ble vi godt tatt imot med lykkeønskninger i form av et armbånd.

Apene søkte også ly for regnet.

Det ble en lang ventetid på bedre vær, så vi tenkte vi kunne underholde oss og apene ved å mate dem. Men da fikk vi kjeft av tempelvertinnen. For hun ønsket ingen aper inn i tempelet.

Megan matet gladelig de grådige apene.

Her er vi på besøk på Rajasthan Central University. Etter navnet å dømme, høres det ut som det ligger sentralt. Så feil kan man altså ta. For dette universitetet lå mer ute i ødemarka enn UMB! De presenterte et glansbilde av et universitet for oss og alle studentene var veldig lykkelige av at de fikk studere her.

Disse jentene er absolutt overklasse-jenter. De har jobbet sin harde vei for å få plass på universitetet. Det er tydelig at det er vanskeligere å komme opp og frem om man er jente. Stort sett var jentene mye flinkere i engelsk enn guttene. Noe vi også har fått erfare fra våre forelesninger, hvor det er stor forskjell på mannlige og kvinnelige forelesere. Kvinnene snakker stort sett mye renere og bedre engelsk enn mennene og de er mye mer ydmyke ovenfor oss. De holder seg til sine 90 min og setter ofte av tid til spørsmål og diskusjon i slutten av timene. Mennene derimot føler at de har mye viktig å lære oss, og de snakker gjerne 20-30 min på overtid. Det er heller ikke sjelden av de tar mobiltelefonen når den ringer (noe som hender ofte).

Etter besøket på Central University of Rajasthan, besøkte vi Barefoot College. Her var kvinner fra landlige strøk fra hele verden. De var sendt gjennom ulike organisasjoner (NGOs) for å være her i 6 måneder og spesialisere seg i et arbeid som de kan lære videre til sine landsbyborgere når de returnerer. Her lærer disse kvinnene å lage lamper med solcellepanel.

Lamper klare til å selges.

Noen kvinner lærer seg å veve.

Disse kvinnene fra Chile lærte seg å lage stearinlys. De var glade for å kunne snakke spansk med noen besøkende.

Dyr laget av sandalsåler.

Denne kvinner "jobber" i sløyden. Hun lager "lærerike leker". Dvs. leker som er ment å hjelpe barn å lære. Her holder hun på med et hindi-alfabet i tre.

Fijikvinner samarbeider og arbeidet flittig med å lage bind.

Rosakledde kvinner lager solcellepanel som skal brukes til matlaging.

Denne alene produserer nok varme og energi til å lage mat i en liten koker som er montert foran panelet. Denne er miljøvennlig, tidsbesparende og rimelig, siden den ikke bruker fossilt brensel eller tre. Man trenger altså kun solen. Den har også et innebygd klokkesystem. Man må trekke den opp og deretter vil panelet rotere mot sollyset hele dagen. Den fungerer riktignok kun når det er sol. En slik "solar cooker" som den kalles, tar ca en måned å lage. Den er installert i 9 landsbyer i Rajastan og kvinnene fra Barefoot College hjelper til med installasjon, reparasjon og opplæring i hvordan den brukes. Prisen er 13 000 rupees, ca 1400 NOK.