onsdag 13. oktober 2010
Fest på Viacha
Viacha er et guttehjem som ligger på Altiplano utenfor La Paz. Her bor omtrent 50 gutter som vi skulle vi tilbringe vår siste dag i La Paz sammen med.
Hilde er en av fadderne som er med Boliviafamilien på tur. Før hun dro hjemmefra startet hun en kronerulling på jobben sin, Felleskjøpet. Dette fikk uante, men svært positive konsekvenser, og de som fikk nytte og glede av dette, var guttene på Viacha.

Bergitte fant raskt tonen med 18 år eldre Gloria. Hun er oppvokst på BFN første barnehjem, Evangelina Booth. Hun har utdannelse innen turisme, men studerer nå engelsk. Bergitte imponerte med sin engelsk, men trengte hjelp av Gloria til å kommunisere med guttene.
Lunsj sammen med de sjarmerende guttene. Vi nordmenn er vant til å spise mindre, men oftere. På dagsentrene og brnehjemmene her, får vi servert store porsjoner. Her endte det opp med at guttene spiste opp både kjøttet, kyllingen og desserten min, og alle var fornøyde med det :)
Gave til Bastes sønner og til Felleskjøpet-Hilde.
Denne dagen ble barnehjemmet utstyr med en mengde musikkinstrumenter. De som kunne stemme gitaret fikk litt å gjøre.
Denne gutten var den nyeste gutten på Viacha. Han heter Brayan og er fire år gammel. Han har blitt forlatt av foreldrene sine, men ser ut å ta seg til rette på Viacha. Et herlig og kontaktsøkende sjarmtroll.
På besøkene må vi selvsagt være med å svinge oss i dansen. Trinnene er ikke alltid så vanskelige, men utfordringen er stor nok i 4000 meters høyde.
Bergitte fikk seg også en dansepartner.
Etter lunsj fikk vi omvisning på barnehjemmet. Det meste så bra ut, bortsett fra kjøkkenet, som jo er en veldig viktig del av et barnehjem! Bolivia lider av vannmangel, og pga dette har Viacha kun vann et par timer per dag. Barnehjemmet har i tillegg til dette flere utfordringer med kjøkkenet som BFN fikk notert seg på prosjektlisten sin.
Hilde delte ut felleskjøpet-penner til alle barne, og capser til de voksne. Trenden ble å få signaturen til alle fadderne på armen sin.
Ballonglek. Man trenger ikke å kunne kommunisere for å leke sammen.
"Kan du skrive navnet ditt her?"
"Ta bilde av oss!"
Viacha musikkorps ble dannet den dagen.
Pantomime er en gjenganger i undeholdningen på barnehjemmene og dagsentrene.
Gustavo
Far fikk seg også en venn.
Mer dans. Her er det Arnfred og Elise som rikker på rockefoten.
Glade gutter.
Guttene viser stolt frem både soverommet sitt, sengen sin og signaturene på armen.
Fotballkamp mellom Norge og Bolivia er en gjenganger på besøkene til Viacha. Vi gikk dessverre glipp av denne fordi vi reiste til Cochabamba samme kveld. Kampen endte 2-1 til Viacha.
Elise sammen med noen av guttene.
Denne sklia hadde neppe vært lov i nærheten av noen barn i gode, trygge Norge. I Bolivia derimot, er det meste lov!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Sri Lanka
Sri Lanka har vært et drømmereisemål for meg i mange år, men tidligere har politisk uro satt en stopper for planene. Denne gangen klaffet al...
-
Påskeferien i år, eller Semana Santa, som det heter på spansk (og portugisisk) ble tilbrakt i Brasil med venner fra Norge og noen nye venner...
-
Fra Pnom Penh tok vi buss kl 08.30 og var fremme i Laos kl. 18.30. Det var en lang dag, men bussen stoppet ca hver tredje time, så turen g...
-
Endelig var dagen her som jeg har lengtet etter... I januar 2007 var Linn og jeg på jorden-rundt tur. Vi besøkte Bolivia fordi vi hadde gått...
2 kommentarer:
Det er kjekt og følge med Marita. Stå på videre...Ole
Takk, Ole! Pcane dine har gjort mange inntrykk og komme te å gjør stor nytte! Ska snart skriva litt om det ;) Nå reise me te Potosi. Det e eg veldig spent på!
Legg inn en kommentar