Bjerga og Breivik i Cochabamba

Etter en uke i La Paz sammen med BFN og faddere, dro far, Bergitte, Trine og jeg til Cochabamba.
Første dagen i Cochabamba gikk med til å ta med jentene på Evangelina Booth med ut. Vi dro til et basseng utenfor byen. Været var ikke med oss denne dagen heller. Det var overskyet og kjølig, vannet i bassenget var kaldt og vi var alle forkjølet etter en uke i La Paz. Dette gjorde ingenting for jentene, de storkoste seg hele dagen.
Det var et fint sted Majora hadde bestilt til oss. Her var basseng, fotballbane, volleyballbane og basketbane. Tio Arve var en ivrig volleyballspiller.
Jentenes hverdag består i rutiner: lekselesning, plikter på hjemmet, skole og faste måltider. Møter i kirken er også fast aktivitet to ganger i uka. Akkurt denne dagen var en søndag og jeg var veldig positivt overrasket over at vi fikk ta med jentene ut hele dagen. Majora har bare et par mnd igjen av oppholdet sitt på Evangelina og vil gjøre den siste tiden til en bra tid for jentene. Det var tross alt ikke hver dag jeg og familien min var her i Cbba heller :)
Det er herlig å se jentene utenfor barnehjemmet. En hel dag helt fri, der de kan gjøre hva de vil...
Claudia og Dina. Dina har vært frivillig på Evangelina Booth i fem måneder og skal være der i syv måneder til.
Belen, en av de yngste jentene på hjemmet. Hun er seks år og kom til barnehjemmet for et år siden. Da var hun underernært og hadde ikke språk. Hun er en av dem som ikke har noen slektninger å reise til i helger og ferier. Hun har lært mye det siste året og snakker nå veldig bra, men hun går fortsatt i spesialskole. En herlig jente som gjorde sterke inntrykk i dag.
Jentene lot seg ikke stoppe av kaldt vær, vann og vind. De storkoste seg i bassenget.
Erica hadde hodet like mye under vann som over.
Vi hadde med litt badeleker til jentene. De forsto ikke helt det med å spytte i maska...


Bergitte ble godt tatt i mot av jentene og fikk seg mange venninner.
Trine fant seg en baby. Babyen til Tia Sandra og Tio Edwin smeltet Trine sitt hjerte.
Bergitte vr litt vanskelig å få ut i det kalde vannet. Jentene løste problemet med å tre en badering over hodet på henne og svømme henne ut fra kanten av bassenget.

Tia Kjerstin spanderte is denne dagen. Jentene var veldig takknemlige. :)



Gracias y saludos a Tia Kjerstin! :)
Carlos, sønnen til Tia Sandra og Tio Edwin.
Tio Arve og Belen. Tia Sandra hadde med mat til alle og tre av jentene hadde bakt sjokoladekake i bakeriet som de delte med oss. En av de få gode, bolivianske kakene.
Gladys og jeg.
En av løsbikkjene på stedet.
Hele gjengen.
Tvillingene på hjemmet, Esther Helena og Esther Maria. To oppegående, imøtekommende og ressurssterke jenter.
"Que bonita tu hermana!" Aldri før hadde hverken Majora eller jentene sett en så ung og så blond gringita.
Det var godt å komme noen meter ned, både mtp luft, temperatur og humør. Trine fikk kjenne sola på Altiplano på kroppen.
En tidlig morgen dro vi til flyplassen. Der møtte vi Toni som tok oss med til Saltørkenen i et småfly.
En kjempefin, men litt lang flytur. Et veldig interessant sted. Jeg var der i fjor også sammen med Tonje, da på jeeptur. Det var interessant å se alt ovenfra og få et inntrykk av hvor gedigen saltørkenen er.
Flyet :)
At vi ankom Saltørkenen med fly og ikke med jeep, gjør oss ikke til mindre turister. Slike bilder hører med :P
Isla de pescadores, en kaktusøy midt i saltørkenen. Øya er i vulkanstein, dekket med koraller og kaktuser. Verdt et besøk.

Trine i "strandkanten".
Korallbue.
Tan fuerte! :P




Kaktusene vokser 1 meter per 100 år.


Ready to take off!


Vulkanøy.
Morgenen etter dro vi til Cristo de la Concordia. Her med utsikt over Cochabamba.
El teleferico.
Kristusstatuen i Cochabamba er faktisk den høyeste i verden. Den rager 34,2 m over pidestallen og er plassert 2840 moh.


Bergitte på Plaza Colon i Cochabamba, en av hovedplazaene i byen.
Vi dro også til Siw sitt barnehjem, Corazon Grande en dag.
Her fikk vi lunsj og vi fikk hilse på jentene. Bergitte fikk en ny venninne, Janeth.

Lekeplassen utenfor barnehjemmet.

Carla, direktøren tok oss med på omvisning rundt på barnehjemmet. Her er hun med Patricia.
Bergitte sammen med noen av jentene.
Utearealet sett fra terrassen på det nye bygget, Casa Finlandia.
Tid for å ta farvel.
Et siste stikk-innom-besøk og farvel med Evangelina jentene. Lizeth og Aida med klesvasken sin.
Alle jentene på hjemmet har plikter. Her er Claudia på kjøkkenet og hjelper Tia Maria med matlagingen.
Carol tar oppvasken.
Tia Maria har full kontroll på kjøkkenet. Her har hun vært i mange år, men nå tenker hun på å pensjonere seg snart.
Malu og Mariana på "jobb" i snack baren. Seks av jentene på barnehjemmet driver en snack bar på det ene hjørnet av hjemmet. De selger bakervarer som de selv har laget i bakeriet. De handler også inn drikke, lærer seg å føre regnskap og å drive butikk. Jeg har virkelig sansen for det disse jentene gjør og alt de lærer. Majora skal ha mye av æren for de ressurssterke jentene som bor her.
Bergitte prøvde en empanada fra bakeriet. Den falt i smak.
Leksetid. Og farveltid. Dette er det verste med å reise fra Cochabamba. Vi sier ikke farvel, men "Nos vemos" - vi sees. Og i mellomtiden skrives vi :)