mandag 27. september 2010

Tilbake i "gamlelandet"

Bolivia er ikke helt det samme som da jeg besøkte det for snart fire år siden. Mye har forandret seg, og det kan se ut som økonomien har forbedret seg. Trafikken vil jeg påstå er tryggere, til tross for at de nye overgangsfeltene ikke har noen funksjon. Her er det: følg med når lyset blir rødt for bilene, så kan du løpe over her...

Byene vokser og folk ser ut til å ha mer. Kokaen og narkotikaen ser ut til å ha "skylden".

Bildet over er tatt fra busstasjonen i La Paz. Oppslagstavlen til venstre for døra er ikke nok til å huse alle som er savnet. Vinduene og veggene er tatt i bruk.

Tilbake i Cochabamba fikk jeg og Elise litt rydde- og vaksemani. Vi tok oss ut og bad en taxi om å kjøre oss til et sted der vi kunne kaste søppelet. Selveste søppeldynga. Der var alt fra flasker og poser til dekk og skaller av storfe. Området var stort og det så ikke ut til at det var mange ansatte der. Jeg drømte meg vekk til en samtale på tomannshånd med Evo Morales om resirkulering og global oppvarming.
Denne var som et plaster på såret...
Bortsett fra slike bekymringer, har vi hatt gode øyeblikk med barna på både Corazon Grande og Evangelina Booth. Her fra en lunsj med jentene på Corazon Grande.
Rune Monstad, "The Viking Biker", var med å bygge Corazon Grande. Nå kom han igjen på besøk og jentene ser ikke ut til å få nok av han :)
Marion og Soledad. Marion har sammen med Nadine jobbet som frivillig på Corazon Grande. Disse jentene er imponerende dyktig eog kreative.
Eivind var her sammen med Boliviafamilien for to år siden, og Luciana dro raskt kjennskap på kameraten sin da han kom igjen i år.
Elise og Vanja.
Nadine og Belen. Det er ikke alle som er like glad i å spise grønnsaker. Noen ganger tar det litt tid med måltidene.
Salon de Belleza. "Kan vi flette deg, tia?"
Janeth, Jenny og meg.


Selvsagt har jeg også besøkt jentene på Evangelina Booth, et par-tre ganger. På vei til skolen.
Los deberes (pliktene) som må bli gjort før det er tid for å gå til skolen.
Tania

Marion og Nadine inviterte Elise og meg, sammen med verdens beste spansklærer, Gladys, på middag. De overrasket med sine kokkekunnskaper og tysk middag. De er nemlig opprinnelig fra Tyskland, men bor i Norge. Veldig godt og en veldig koselig kveld.

Ingen kommentarer:

Sri Lanka

Sri Lanka har vært et drømmereisemål for meg i mange år, men tidligere har politisk uro satt en stopper for planene. Denne gangen klaffet al...