Eventyr i Chile

En natt på buss og 15 timer med fly og venting på flyplasser var prisen å betale for å reise rimelig til Santiago de Chile. Flyturen tar vanligvis tre timer, så vi skjønte at vi hadde blitt lurt da flere fly med ledige seter gikk til Santiago. Men ventingen var verdt det. I Santiago var luften frisk og kjolig. Noe annet enn der vi kom fra, megaforurensede Cochabamba.

Vi tok en taxi til stedet hvor Mathias bor. Mathias er fra Concepción i Chile, men bor og jobber i Santiago. Han har bodd to aar i England. Tonje og jeg motte han i desember i fjor i Brasil, da var han paa vei tilbake til Chile. Vi surfet sammen og utvekslet mailadresser.
Da jeg skrev til Mathias at vi hadde lyst aa reise til Chile, fikk vi invitasjon til aa bo hos han og familien. Verdens mest gjestfrie familie!! Alle som kjenner familien til Mathias, kaller dem for ambassaden av Concepción, fordi det kommer alltid gjester og overnatter der. I tillegg har mathias venner fra Europa som kommer på besøk titt og ofte.

Frokost paa terrassen i norsk vaartemperatur. Veldig godt forsteinntrykk av Santiago der vi saavidt kunne skimte mektige fjell og sno bak hoye bygninger.
Jepp, det stemmer. Og enda bedre: Mathias bor i gata som heter Noruega! :) Hele området var fullt av Skandinaviske navn på gatene.
Vi ankom Chile paa selveste nasjonaldagen. Som i Norge, er det mange chilenere som feirer dette natt til selveste dagen. Det gikk vi glipp av siden vi kom kl 02. Dagen etter var hele byen stengt og "alle" hadde reist ut av byen. Vi fikk en rundtur i en tom Santiago by, noe som var veldig effektivt.
De faa som var igjen i byen saa ut til aa vaere samlet paa "La Pijera", en sjarmerende sjappe.

The Main Plaza
Babygaucho. Nasjonaldrakten brukes ikke like mye som vi i Norge bruker vaar, men den brukes under opptredener og parader. Sjekk ut flagget som pryder panseret paa pappas bil.


Hvorfor smiler Elise?
Derfor!!! :)
En times kjoretur fra Santiago ligger Algarrobo. Mathias og familien eier en leilighet i San Alfonso del Mar, et leilighetsparadis like ved. Her er verdens største kunstige innsjø/basseng som er 1 km langt. Det var iskaldt sjøvann, men det så veldig fint ut :)
"Joda, det er fint her, men litt for kunstig", påstår Mathias.
Nei, det er ikke varmt der. Det ser slik ut, men d var omtrent Norge-temperatur i Chile. Første vårdag var den dagen da vi reiste hjem. Det var likevel skjønt med strand, vann, sjøluft og bølgebrus.
Chiles nasjonaldans, Cueca.

Louvre inneholder et oppvarmet basseng. Ellers var det mange andre aktiviteter å velge i.

Vi valgte joggetur paa stranda :)

Stranda ved Algarrobo. Sjarmerende lite sted, som lever av feriegjester.

Churros con Dulce de Leche

En gjeng av Mathias sine venner. Joda, de ble liksom litt vaare venner ogsaa, men vi forsto fint lite av hva de sa. Det var som aa komme til Bolivia forste gang. Da trodde jeg ogsaa at jeg kunne litt spansk. De har en helt egen slang og de snakker veldig fort...

Noen av dem kunne heldigvis litt engelsk, men man kan ikke ikke kommunisere, saa vi hadde en straalende kveld sammen. :)

Ice-breaker: kortspill

Etter en natt dro Mathias & co tilbake til Santiago. Ferie og fridager var over og de maatte tilbake paa jobb. Siden jeg og Elise er de heldigste i denne verden, fikk vi sove over enda en natt, for saa aa busse til Valparaiso dagen etter.

Valparaiso var noe helt annet enn Santiago. En stor og viktig havneby for Chile. Husene bak er bygget med blikk fra containere i havnen.

En jente i en fargerik by.

Det skjeve taarn i Valparaiso. Byen har opplevd flere sterke jordskjelv, og har ikke like bra infrastruktur som Santiago. Det siste jordskjelvet i februar gjorde heldigvis ikke store odeleggelser her. Dette taarnet har sine skavanker fra et jordskjelv i 1985.

Alle fine byer har et slikt hjørne...

Den engelske gaten

Faktisk så deltok vi på en guidet tur i Valparaiso. Vi innså da vi ankom at dette var en veldig stor by og vi visste ikke så mye om byen eller hva som var verdt å se. Det var et klokt valg, for vi fikk med oss mye av byen og vi lærte en hel del om Chile, Valparaiso, historie og kultur.

Valparaiso har mange hoyder og er kjent for sitt gondolsystem. Dette skulle vaere den lengste, hele 175 meter land.

Valparaiso

Turister

Statuer (husker ikke hva disse heter) fra Paaskeoya.

...som skulle gi energi naar vi tok paa den med venstrehaanda. Magisk...
Vi var bare saavidt innom Viñe del Mar, men det var et veldigt fint og frodig feriested med en lang strand. Her var mindre vind og ingen bolger, og det var faktisk lov til aa bade her. Men da rant tiden ut paa blomsterklokka og vi maatte dra tilbake til Santiago.

Tilbake i Santiago fikk vi oss en liten tur ut for å hilse på noen flere av Mathias' venner og vi fikk sett litt av Santiagos sjarmerende gatehjørner.
På "Liguria". Hele gjengen er ute til tross for at de har en ti timers arbeidsdag bak seg og en kommende neste dag. Et meget sosialt og gjestfritt folkeslag, er vårt inntrykk.

Vi visste virkelig ingenting om Chile før vi dro. Heldigvis snappet vi litt opp fra en nyhetssending på en av flyplassene vi ventet på vei ned. Vi var veldig heldige som fikk bo hos en chilensk familie, møte mange chilenere, spørre og grave, diskutere og lære. Spesielt interessant var det å høre om chileneres syn på krigen mellom Bolivia og Peru vs. Chile. Denne hadde jeg bare hørt om fra Bolivianere (som virker bitre på Chile etter dette) og fra Boliviavenner.
Chile var for ca 100 år siden det fattigste landet i Sør-Amerika ble vi fortalt. Det er kobberet i Atacama-ørkenen (stedet som det ble kriget om) som har gjort chile til det velstående samfunnet det er i dag. Likevel er forskjellene store. Vi fikk ikke sett så mye av dette denne gangen, men Mathias viste oss bilder fra lenger sør i Chile, hvor han har vært med i frivillig arbeid med å bygge hus til fattige familier.

Vi følte oss godt mottatt, trygge og litt hjemme i Chile. Det føles som om vi kunne ha vært i Europa, men som Mathias sier, så ligger landet omtrent 30 år bak Europa. Den katolske kirken står (som alle andre steder i Sør Amerika) veldig sterkt og regulerer lover og normer i landet til det mer konservative.

Alle eventyr har en slutt og vaart endte denne gang etter kun fire dager. Men denne ferien ga mersmak og jeg kan ikke se bort fra at jeg ikke reiser tilbake til Chile en dag. Chile har jo alt av landskap og aktivitetsmuligheter i tillegg til trivelige og vennlige mennesker.
Dessuten var det et laererikt opphold,
Gracias a Mathias! :)