Somos el futuro del mundo...

Det har gått en måned siden jeg kom hjem fra Nicaragua. Etter så lang tid langt hjemmefra, med kun klær, sko, toalettsaker og småting nok til å romme en ryggsekk, er det nesten umulig å unngå et lite sjokk når man kommer hjem igjen. Jeg glemmer ut at jeg eier så mange ting, så mye klær og at jeg har så stor plass å leve på. Og jeg innser hvor unødvendig mye jeg har...

Det var skjønt å komme hjem denne gang. Akkurat nå er den beste tiden å komme hjem på. Lange, lyse dager, sol, fridager og glade mennesker som gleder seg til sommeren. Det har vært en måned full av gode stunder med familie og venner, det har vært litt jobb og mye studier.

Jeg setter veldig stor pris på alt jeg har her hjemme. På venner og familie, på tryggheten og friheten, på naturen, på lange og lyse dager. Jeg hater å innrømme det, men jeg setter faktisk pris på en del materielle ting også.

Tross en så fin hjemkomst, sniker et omvendt kultursjokk seg innpå meg...
Vi har jo så mye, vi stresser så mye, vi higer etter penger og materielle ting. Folk er opptatt av seg og sitt og har generelt for lite tid til venner, familie og seg selv. Jeg kunne ønske meg mindre stress og penger, mer engasjement, tid og takknemlighet.
Jeg kunne ønske at flere fikk muligheten til å reise til mange av de stedene jeg har vært, til å se og oppleve en del av det som jeg har sett og opplevd og å møte en del av de mest interessante menneskene jeg noen gang har møtt og som har påvirket meg og mitt liv.

De siste ukene etter at jeg kom hjem, har jeg hatt tre viktige tanker og tre sanger i hodet.
Den første er en sang som jeg bare husker begynnelsen av refrenget på, men den er så nydelig og minnene er enda bedre. Sangen har samme tittelen som dette blogginnlegget og ble sunget av de beste jentene jeg kjenner. De bor på Evangelina Booth i Cochabamba og siden jeg er blant verdens heldigste, skal jeg besøke de i høst. Det blir garantert årets høydepunkt. Disse jentene har ikke mye materielle ting, men de har store hjerter og mye takknemlighet. Og de har helt rett i det de synger ”Vi er verdens framtid...”. Disse jentene har mye godt for verden og har allerede lært meg en hel del om den...

"Por que somos el futuro del mundo..."

En annen sang som den ferske changemakeren har hengt seg opp i, som jeg i grunnen alltid har likt veldig godt, er ”Man in the mirror” av Michael Jackson. Denne sangen har påvirket mange mennesker med sin sterke tekst. Mange kan sangen, men forstår de meningen?

” I See The Kids In The Street, With Not Enough To Eat, Who Am I, To Be Blind?
Pretending Not To See Their Needs…”
...
” If You Wanna Make The World A Better Place, Take A Look At Yourself, And Then Make A Change”

Den tredje sangen er en fengende låt av Nickelback med en viktig og aktuell tekst:

“My best friend gave me the best advice
He said each day's a gift and not a given right
Leave no stone unturned, leave your fears behind
And try to take the path less traveled by
That first step you take is the longest stride

If today was your last day
and tomorrow was too late
Could you say goodbye to yesterday?
Would you live each moment like your last?
Leave old pictures in the past
Donate every dime you have?
If today was your last day

Against the grain should be a way of life
What's worth the prize is always worth the fight
Every second counts 'cause there's no second try
So live like you'll never live it twice
Don't take the free ride in your own life…”

…

Livet er uforutsigbart. Kan jeg velge, vil jeg helst leve i nuet, samtidig som jeg vil planlegge en framtid. Jeg vil prioritere tiden nøye og jeg vil sette pris på hver dag. Jeg vil prøve å gjøre noe jeg liker hver dag, og bruke et øyeblikk til å tenke over hvor heldig jeg er på så mange måter. Jeg vil skape mange nye, gode minner, som vil vare langt lenger enn alt annet...

Aprecio la vida...