aprecio la vida: Kasakhstan, september 2025

I september i år hadde jeg min første ferieuke. Da deltok jeg, sammen med to kolleger fra jobb, og ytterligere 28 kolleger fra andre kommuner på FFKF’s studietur til Almaty, Kasakhstan. FFKF står for Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid. De arrangerer konferanser og studieturer annenhvert år, med kvalitetsinnhold. Studieturen hadde som mål å utforske temaene migrasjon, identitet og tilhørighet i en postsovjetisk kontekst. Gjennom et tettpakket program fikk vi innblikk i alt fra statlige institusjoner og sivilsamfunn til internasjonale organisasjoner og det lokale hverdagslivet. Målet var å forstå hvordan mangfold preger hverdagen i Kasakhstan, hvilke rettigheter og institusjoner som former dette, og hva vi kan ta med oss hjem til det norske bosettings- og integreringsarbeidet.

Vi var så heldige å ha med oss Morten Jentoft, journalist og forfatter med lang erfaring fra Russland og det tidligere Sovjetunionen. Hans kunnskap om regionens historie og politikk ga oss verdifull kontekst og innsikt underveis.

Allerede fra første dag merket vi at dette kom til å bli en intens og innholdsrik uke. Hotellet, som på papiret skulle være et spa-hotell, levde ikke helt opp til forventningene.. Heldigvis var vi knapt innom hotellet, for dagene var fulle av opplevelser og møter. Frokosten holdt mål, og det viktigste var tross alt det vi fikk oppleve utenfor hotelldørene.

Etter en lang reise og en kort natt, våknet vi til vår første hele dag i Kasakhstan. Programmet for dagen var lagt opp for å gi oss både et historisk bakteppe og et møte med det ekte hverdagslivet på landsbygda – en perfekt start for å forstå landet vi skulle utforske den kommende uka.

Etter frokost på hotellet satte vi oss i bussen og kjørte ut av Almaty, gjennom et slettelandskap omgitt av fjell. Målet var Bizdin Auyl, en familiegård som kombinerer moderne jordbruk med tradisjoner, og som så ut til å være et populært sted for familier å besøke på en søndag.

Med denne innretningen brygges teen i Kasakhstan.

Her ble det dyrket ulike frukter og bær, i stor grad epler, som Almaty er kjent for.

Det var også dyrehold på gården og ulike aktiviteter man kunne prøve ut.

Etter lunsj på gården fikk vi et engasjerende foredrag av Morten Jentoft, som har fulgt regionen tett gjennom flere tiår som NRK-korrespondent. Han tok oss med på en reise gjennom Sentral-Asias historie – fra storhetstiden under Timur-dynastiet, via russisk imperialisme og Sovjetunionens fall, til dagens komplekse politiske landskap. Ekstra stas var det å ha forelesningen inne i en jurt!

Jentoft beskrev hvordan Kasakhstan og nabolandene har valgt ulike veier etter Sovjet-tiden. Han pekte også på hvordan regionen fortsatt er et geopolitisk møtested mellom øst og vest, og hvordan stormaktene fortsatt kjemper om innflytelse her.

Hele den fine gruppa vi var på tur med.

Den andre dagen på studieturen ga et bredt og dypere innblikk i både Sentral-Asias historiske bakteppe og Kasakhstans nåværende utviklingsstrategier. Dagen startet med et foredrag av Morten Jentoft på hotellet, hvor han ga et ærlig og innsiktsfullt bilde av regionens etniske mangfold, historiske sår og geopolitiske utfordringer. Han beskrev Sentral-Asia som et geopolitisk veikryss med en kompleks historie preget av folkevandringer, tvangsdeportasjoner og etnisk variasjon. Under Sovjet-tiden ble mange folkegrupper forflyttet til området, noe som har skapt både kulturell rikdom og dype sår som fortsatt preger regionen. Sentral-Asia, som omfatter fem land med rundt 80 millioner innbyggere, er i dag preget av autoritære styresett, sosiale utfordringer og stormaktsrivalisering mellom Russland, Kina og USA. Konflikter om vannressurser, etniske spenninger og manglende tillit til myndighetene er vedvarende utfordringer – et viktig bakteppe for dagens møter om statens rolle i utviklingsarbeid og integrering i Kasakhstan.

Programmet for dagen var i regi av ordførerens kontor. Vi fikk presentert byens ambisiøse planer for økonomisk vekst og sosial inkludering. Almaty satser på investeringer i høyteknologi, grønne industrier, turisme og kreative næringer. Samtidig står byen overfor store utfordringer knyttet til trafikk, forurensning og sosial ulikhet. I møtene med Arbeids- og sosialprogramforvaltningen ble det tydelig hvordan staten forsøker å beskytte sårbare grupper og bygge fellesskap på tvers av etnisitet og bakgrunn. Flere i gruppen opplevde imidlertid at informasjonen vi fikk var polert og overfladisk.

Det var vanskelig å stille kritiske spørsmål, og inntrykket var at myndighetene ønsket å vise frem et glansbilde av byen. Dette skapte refleksjoner rundt gapet mellom visjoner og virkelighet – særlig når det gjelder byråkrati, sosial ulikhet og integrering av ulike grupper i arbeidslivet.

Noen i vårt reisefølge stilte spørsmål om språkopplæring for flyktninger, og det kom fram at det ikke var et tilbud, men at "de fleste velger russisk språk, fordi de vet at de ikke skal bli her lenge".

Dette reiste spørsmål om Kasakhstans asylpolitikk og integreringsstrategi, som vi skulle få mer innsikt i senere.

Denne reisen var virkelig noe annet enn slik jeg pleier å reise. Jeg er ikke vant til å reise med så stor gruppe og jeg er ikke vant til å få alt servert. Det var virkelig luksus. Vi fikk smake på mye god mat på ulike steder. Maten var som regel klar da vi kom, for at vi skulle rekke å spise, men også rekke neste post på programmet. Jeg hadde meldt inn ønske om vegetarmat, noe jeg var litt spent på. Ganske tidlig fikk jeg høre fra guiden at i Kasakhstan spiser de kjøtt til frokost, lunsj og middag. Jeg synes likevel jeg fikk smake på mye god og spennende mat, selv om det var mye som gikk igjen etter hvert; salater av ulike slag, men som oftest med tomater og grillet aubergine og pastalignende retter i ulike former, samt alltid ulike typer brød ved siden av.

Resten av programmet den dagen ble visst litt amputert. Det passet meg fint, for jeg begynte turen med underskudd på søvn. Så da ble det tid for en kaffepause og litt rusling i byen i stedet.

Almaty har et variert bybilde der brede avenyer og gamle, elegante bygninger fra sovjettiden står side om side med moderne finansstrøk og høyhus i glass og stål. Byen ligger vakkert til ved foten av fjellkjeden Tian Shan.

Navnet Almaty betyr «eplenes far». Dette henger sammen med at området regnes som opprinnelsesstedet for eplet. Det er mange eplegårder i området rundt byen.

Vi rakk både kaffe og vinpause denne dagen.

Dagen ble avsluttet med middag på en georgisk restaurant, hvor vi delte inntrykk og diskuterte dagens opplevelser.

Tirsdag tok vi turen ut av Almaty og fikk oppleve hvordan etnisk og kulturelt mangfold preger hverdagen i Kasakhstan. Dagens program ga oss både nære møter med minoriteter og storslåtte naturopplevelser. Etter en busstur gjennom det kasakhiske landskapet, ankom vi Koram Village, hvor vi ble invitert inn i et familiehjem. Her bodde en familie, men flere kvinner fra landsbyen var også der, både kasakhere og uigurer. Det var ganske rørende hvordan de tok i mot oss. De spilte musikk, danset for oss og kastet godteri på oss, som det var forventet at vi skulle plukke opp og fylle lommene våre med. Det var så gøy å bli ønsket velkommen på denne måten.

Kvinnen i midten hørte til i hjemmet. De andre to var bestevenninna og den nest beste venninna.

Uigurene er en av de mange minoritetene i Kasakhstan, med røtter i Xinjiang-regionen i Kina. Her fikk vi lære om uigurenes tradisjoner, verdier og matkultur – og ikke minst oppleve deres berømte gjestfrihet.

Vi fikk se hvordan man lager hjemmelagde nudler for hånd, som uigurene er kjent for og vi fikk danse sammen med dem og kikke rundt på eiendommen før det var tid for lunsj, med musikkinnslag, te og godsaker etter måltidet.

Her fikk jeg smake på mye nytt. Godsakene på det forreste fatet består av noe som lignet halva (bakerst), en ost med konsistens som halloumi med smak av brunost (foran) og qurt, som er en tørket yoghurt-aktig greie som er supersalt (de hvite). Sistnevnte var helt grusomt på smak, men visstnok sunt for nomadene som levde i lange perioder langt ute på slettene.

Den ene jenta som møtte oss der var uigur.

Hun danset for oss før vi dro.

Etter besøket i Koram gikk turen videre til Charyn nasjonalpark. Her gikk vi en tur tur ned til elven i dalen, gjennom et spennende og fargerikt landskap. Det var et nydelig sted.

Vi dro rett til middag etter fjellturen. Dette var den eneste kvelden jeg ble skikkelig skuffet over maten. Det var, nesten som ventet, ikke alle restauranter som var vant til å servere vegetarmat. Mens de andre fikk servert spennende forretter og hovedretter, ble vi tre som hadde ønsket vegetarmat servert et trau fullt av grillet sopp, samt litt rå løk. Guiden vår, Dina, forbarmet seg over oss, og fikk bestilt noen salater til oss helt på slutten av måltidet.

Den fjerde dagen på studieturen ga et sterkt og sammensatt bilde av menneskerettighetssituasjonen i Kasakhstan. Dagen startet med et foredrag av Morten Jentoft, som belyste hvordan krigen i Ukraina – etter over to og et halvt år med fullskala konflikt – har påvirket regionen politisk, økonomisk og sosialt. Han beskrev hvordan stormaktsinteresser, propaganda og identitet preger hverdagen for millioner av mennesker i Ukraina, Russland og Sentral-Asia. Det russiske narrativet dominerer i store deler av regionen, og landene verken kan eller vil bryte relasjonen med Moskva. De forholder seg nøytrale og stemmer ofte blankt i FN, sammen med Kina og flere andre land.

Jentoft ga også et innblikk i krigens utvikling: fra okkupasjonen av Krim og Donbas til dagens utmattelseskrig og dronekrig, der teknologisk kappløp gjør situasjonen stadig mer farlig. Russland kontrollerer nå rundt 20 % av Ukraina, og målet ser ut til å være kontroll over det slaviske kjerneområdet. Krigen har ført til enorme tap, omfattende fangeutvekslinger og deltakelse fra soldater fra tidligere sovjetrepublikker, ofte under press.

Etter foredraget fikk vi besøk av Marius Fossum som jobber for Helsingforskomiteen i Almaty, og like etterpå busset vi til Kazakhstan International Bureau for Human Rights and Rule of Law. Fra begge disse organisasjonene fikk vi et ærlig bilde av utfordringene for demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Kasakhstan har et politisk system med autoritære trekk, der opposisjonspartier hindres i å registrere seg, demonstrasjoner møtes med arrestasjoner, og uavhengige medier stenges. Religionsfriheten er innsnevret, og fagforeninger er kontrollert av myndighetene.

Besøket hos byrået ga innsikt i flyktningers og asylsøkeres situasjon. Asylsystemet er preget av lav innvilgelsesrate, manglende rettssikkerhet og ingen integreringsprogrammer. Asyl gis kun for ett år av gangen, og prosessen er komplisert, kostbar og ofte uten reell klageadgang. Mange ender opp som papirløse. Statsløshet er også et utbredt problem – en konsekvens av oppløsningen av Sovjetunionen. Da de sovjetiske passene ble ugyldige, sto mange uten gyldige dokumenter eller statsborgerskap. Strenge dokumentasjonskrav og høye gebyrer gjør at flere generasjoner i enkelte familier fortsatt mangler statsborgerskap, noe som gir store praktiske utfordringer, som manglende tilgang til skole, arbeid og grunnleggende rettigheter.

Etter innholdsrike og lærerike møter, hadde vi en deilig lunsj på Sandyq restaurant og deretter fritid i Almaty som vi brukte på å besøke kirken i Panfilov Park og Green Bazar.

Kirken i Panfilov Park er en russisk-ortodoks kirke bygget i tre tidlig på 1900-tallet, og er kjent for sin fargerike fasade. Katedralen regnes som en av verdens høyeste trekonstruksjoner (56m), opprinnelig bygget med svært få eller ingen spiker. Den overlevde det store jordskjelvet i 1911, som ødela store deler av Almaty, og står i dag som et av byens mest ikoniske landemerker.

Innsiden er rikt dekorert med gull, ikoner og store lysekroner.

På Green Bazar var det mye å kikke på. Mange lange rader med fersk og tørket frukt, nøtter, krydder, qurt, hestekjøtt og annet kjøtt, honning, samt klær, smykker, souvenirer og alt mulig.

Om kvelden ble det middag med karaoke.

På vår siste dag, fikk vi et ekstra foredrag med Morten Jentoft, der han trakk historiske linjer fra sovjettiden til dagens konflikt. Han belyste hvordan Krim ble overført til den ukrainske sovjetrepublikken i 1954, hvordan Holodomor og ukrainifisering har formet nasjonsbyggingen, og hvordan Putins bruk av andre verdenskrig som et ideologisk dogme preger dagens propaganda.

Deretter fulgte møter med to sentrale FN-organisasjoner: UNHCR og IOM.

UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger) ga en grundig innføring i flyktningsituasjonen i Sentral-Asia, med særlig fokus på Kasakhstan. Per juni 2025 er det registrert 3 876 flyktninger og 237 asylsøkere i landet, hovedsakelig fra Afghanistan og Ukraina. Selv om Kasakhstan har ratifisert FNs flyktningkonvensjon, er det svært vanskelig å få innvilget asyl – det kreves blant annet sterk dokumentasjon på tortur. Flyktninger har tilgang til enkelte rettigheter som rettssystemet, bevegelsesfrihet, ID- og reisedokumenter og videregående utdanning, men tilgangen til sosiale ytelser, helsehjelp, høyere utdanning og arbeidsmarkedet er sterkt begrenset. Det er heller ikke tillatt å eie eiendom eller drive egen næringsvirksomhet.

De snakket også om utfordringen med statsløshet som rammer mange tidligere sovjetborgere og deres etterkommere. I Kasakhstan er det registrert over 7 000 statsløse personer. UNHCR arbeider for at Kasakhstan skal tiltre statsløshetskonvensjonene fra 1954 og 1961, og jobber med juridisk rådgivning, dokumentasjonsprosesser og opplæring av statlige institusjoner for å redusere og forebygge statsløshet.

IOMs (International Organization for Migration) foredrag fokuserte på migrasjon og arbeidsmobilitet i regionen. Mange migranter sirkulerer mellom landene fremfor å bosette seg permanent, for å lette økonomiske byrder og dra nytte av høyere lønninger i Kasakhstan. Utvandringen fra Kasakhstan har gått ned, noe som tolkes som et tegn på bedring i levekår. Samtidig møter migranter store utfordringer som språkbarrierer, byråkratiske hindringer og utnyttelse i arbeidslivet, med lange arbeidsdager og lave lønninger.

IOM tok også opp sosiale og kulturelle spørsmål, blant annet utfordringer for LHBTQ+-personer og kasakhiske kvinner som reiser til utlandet. Tradisjonelle kjønnsroller står sterkt, særlig i sør, der kasakhisk språk og kultur dominerer, mens nord er mer russiskpreget.

Dagen ble avsluttet med refleksjon, gruppearbeid og deretter en felles middag på Kok Tobe-høyden, med utsikt over Almaty og fjellene rundt.