Det var fint å komme tilbake til Cochabamba også. Da jeg kom, ble jeg møtt av Anna og Maria på flyplassen. Anna, Kjerstin og jeg bodde sammen i Bolivia og i akkurat samme leilighet som vi bor i nå, i 2008. Kjerstin og jeg jobbet på barnehjemmet Evangelina Booth, mens Anna jobbet på Huayra Khasa, hvor jeg er nå. Anna var her kun fem dager, og jeg fikk kun tre av de sammen med henne, men det var noen kjekke dager med mye program.
Vi måtte gå på en fotballkamp - med Aurora (fotballag fra Cochabamba) - for gode gamle dagers skyld.
Ingen av oss er spesielt glade i fotball, ikke var de gode å spille heller, men det er enormt underholdende på disse kampene.
Her legger spillerne seg ned på banen og huffer og oier seg rett som det er. Gule kort deles ut i mengder, noe som gjør motspillernes knær og legger smertefrie plutselig :P
Ikke minst er publikum en stor attraksjon. Selv om kampen ikke er særlig viktig, stiller de opp med flagg, korps, confetti-
- lyseblå røyk, jubel og sang, men også kjeft og mange stygge ord når spillerne ikke oppfyller helt publikums krav og forventninger.
Anna hadde like gjerne med seg lunsj på kampen - maten som selges der er ikke noe særlig.
Vi hadde også en liten fest i casitaen...
...med fine gjester :) ...
...for å feire Mikal sin bursdag! :)
Tía Anita var selvfølgelig med på Huayra Khasa en dag også, hvor hun møtte fadderbarnet sitt og søstera som hadde tatt med sitt nye familiemedlem for å vise frem.
Vi tok med alle ungene ut i en park noen timer og kjøpte is til dem.
Og denne lille fikk smake på restene.
Bordspill på ettermiddagen
Kunstutstilling
- for å se på Johnny sine kunstverk
Las Leñas, hvor de ifølge Anna - som alltid går og spiser pizza på de plassene hun reiser til - har den beste pizzaen i hele verden!
Siste dagen gikk vi hjem på besøk til fadderbarnet til Anna. De bodde godt oppe i høyden over Huayra Khasa.
Inngangen
Den lille familien på 4 bodde greit i et hus på 3 rom. Her var det de trengte av møbler og hjelpemidler og selvfølgelig en tv. Uansett hvor fattige folk ser ut til å være, og selv om de bor i en rønne, finnes det som regel en tv og kanskje en dvd-spiller i huset. I dette huset hadde også storebror tapetsert hele kjøkkenet med plakater av ulike artister i hard-rock og metal-sjangeren. Dette var visst ikke mor i huset like fornøyd med...
Det er 4 år siden Anna var på Huayra Khasa og da var bare faddergutten hennes 3 år. Han husket henne likevel, for han hadde tatt godt vare på alle bildene han hadde fått av Anna og fant de frem da vi kom.
Anna og en liten sjarmør.
Høyt over Cocha tok vi avskjed med de to.
Og litt senere på kvelden tok vi avskjed med Anna. Det var synd det ble så kort tid, men det var VELDIG kjekt at hun kom.
1 kommentar:
Den pizzaen e herlige! savne ann eg!
Legg inn en kommentar