La Paz

Jeg dro til La Paz en helg for å være med BFN-erne og for å oppleve La Paz sammen med dem. La Paz er Bolivias største by og den administrative hovedstaden. Byen ligger ca 3600 meter over havet. Selv om jeg har vært et par uker i Cochabamba som ligger på 2600 moh, merket jeg godt at La Paz ligger betydelig høyere på grunn av kulden og den tynne lufta der. Jeg kom til La Paz med en begynnende forkjølelse og den ble ikke akkurat bedre der. Jeg var ikke alene om å hive etter pusten både dag og natt.  

Folk flytter inn til byene også i Bolivia. Etter at La Paz-gryta begynte å bli fylt opp, fortsatte folk å flytte inn mot La Paz, men bosatte seg da på Altiplano (høyslettene) i byen som i dag heter El Alto. Her var aldri tilrettelagt for tilflytning, og i tillegg til mangel på vann-og strømforsyning er det hver dag et fullstendig kaos i trafikkbildet. Og det blir verre og verre for hver gang jeg har besøkt La Paz. 

Lamafoster og lamababyer i hovedhandlegata i La Paz. For lykke og overtro...

Danseopptreden av barn på dagsenteret Yaurichambi, langt ute på Altiplano. 

Velkomst og pyntet inngangsparti på dagsenteret Corquemaya

På Corquemaya er det bra oppmøte av foreldre og andre foresatte. En gjeng med Aymara-fedre spilte og danset for oss. 

Lama-dans

Brødrene Fanebust ikledd sine nyeste gaver

Og noen flere entusiastiske faddere

Annvor og Øyvind med fadderbarnet Carolina

Gruppebilde fra Corquemaya

Da all sang, dans og opptredener tok slutt, bredte Cholitaene (indianerdamene) ut teppene sine med tørkede, frossete, gravet og ferske poteteter - et sant festmåltid! Vi fikk servert en litt annen mat - fisk, pommes frites og ris av offiserene på senteret. 

Jeg og gode Gerd med nye hatter

Etter festen vender Cholitaene hjem - ut i ingenmanns-Altiplanoland.

På middag med Frelsesdivisjonen fra La Paz fikk Kåre utdelt en velfortjent en plansje med bilder fra åpningen av dagsenteret La Roca. I La Paz endte Boliviaeventyret for 9 av 20 i reisefølget.