Pushkar og Ajmer

Det regner om dagen i Jaipur. Når det blir helg flykter vi til mer solfylte og mindre byer. Etter å endre plan mange ganger, reiste syv av oss sammen til Pushkar. Pushkar er en liten by, bare 15 000 innbyggere. Innsjøen i byen er en av Indias helligste. Guden Brahma skal ha kastet en lotusblomst som landet i Pushkar Lake. Innsjøen tiltrekker seg pilgrimer som bader i sjøen, lokale som bader  og utfører religiøse riter, vasker klær, dyr som drikker, driter og bader der etc. Innsjøen er spesielt liten (ikke større enn Breiavannet i Stavanger) og meget skitten. 

Fordi den lille, skitne innsjøen er så hellig, har hele byen fått status som hellig. Med en slik status følger et interessant reglement. 

"Do's and dont's for tourists: 

- Drugs, alcohol and non-vegetarian food is strictly prohibited. 

- Photography of bathing pilgrim in Holy Lake is strictly prohibited. 

- Footwear has to be removed 30 feet away from bathing ghat of the Holy Lake. 

- Please respect Hindu Culture. 

- Do not embrace in public and dress up respectfully." 

 Vi var heldige som fant et rimelig og trivelig hotel "White House" (anbefales). Det var et ektepar som hadde drevet hotellet i 30 år. Etter hvert som de tjente mer penger, bygde de på en etasje på hotellet. Nå var ekteparet begynt å bli gamle og barna voksne. To av sønnene arbeidet der. Han ene primært som kokk og han andre som yoga- og meditasjonslærer. Kokken fulgte byens regler og laget eggfri omelett :)

 Yogatime på taket tidlig morgen.

 Duden i det gule lakenet er yogainstruktøren.

 Vi lunsjet på en av restaurantene i byen som kalte seg Hard Rock Café. Navnet var nok bare tyvlånt og det var nok innholdet i denne koppen også. Espen var frimodig nok til å spørre etter øl. Etter en god stund kom kelneren med en tekanne med kaldt innhold og en stor tekopp - med øl.

 Pushkar er en by bestående av mange templer og fine bygninger. Men også mindre innbydende gater fulle av kuer, kumøkk og gjørme. Sjarmerende by i alle fall!

 Et av de mange templene. Dette var forbudt for utlendinger å besøke.

 Jeg benyttet et av mange tjenester på hotellet - henna maling. Man må jo prøve det når man er i India.

 Nina, Steinar og jeg tok en morgentur til en eller annen topp med et eller annet hindutempel. De har en tendens til å ligge på små topper, de templene. Noe som ga oss en fin tur og en litt mindre bra opplevelse. En ung gutt gikk opp samtidig med oss. Han bar på en dunk som så ut som bensin. Han sa at om ti min åpnet tempelet, han skulle bare vaske det først. Vi hadde ikke dårlig tid og satte oss ned og nøt utsikten. Gutten ga beskjed om at vi kunne komme og vi takket, men ble sittende og nyte synet og sola. Tempelgutten begynte etter hvert å mase fælt. Vi var kommet mest for turen og utsikten sin del, ikke tempelet som så helt likt ut som alle andre templer, bare mindre vedlikeholdt. Det endte med at tempelgutten kom ut av templet, ned trappen og bort til oss. Der utførte han ritet: ga oss vann fra en liten skje som vi skal drikke (eller tømme over hodet som jeg velger å gjøre) og tegner et rødt merke i pannen. Maset holdt ikke opp, for nå måtte vi gi en donasjon til templet hans. Vi la igjen noen mynter før vi gikk ned.

 Nina tok bilde av en grønnsaksvogn. Det vekket denne kvinnens oppmerksomhet. Hun ropte og bad Nina om å ta bilde av henne. Etterpå ble hun stående å ta på Ninas hud og hår mens hun fablet entusiastisk på hindi.

 Nytt hindutempel. Bra opplevelse. Mange rare folk og dyr traff vi der. Ingen som maste. Bare en ku som prøvde å stange meg når jeg gikk litt for nært.

 Kua, Steinar og tempelet.

 Pink Floyd hotellet med Pink Floyd kaféen hadde promotert seg selv meget bra. På alle lyktestolper og ledige vegger ti minutter før vi nærmet oss byen, hadde de reklamert med "Wish you were here" og familienavnet. Vi måtte sjekke ut hvor bra stedet kunne være. Hotellet så rent og fint ut. Hvert rom hadde en sangtittel. Kaféen hadde kun denne ene veggen...

 ... og en kul skilpadde, da! :)

 Den Hellige Innsjøen, Pushkar Lake.

 Trappene som leder ned til innsjøen, kalles ghat. I tillegg til folk og dyr som bader, vasker seg og drikker, kan man finne ekte og uekte Brahminprester her. De lokket turister ned til ghat'en, presser en blomst i hånden din og utfører en puja, en bønn for familien din og krever betaling for dette. Vi styrte unna alle prestene og andre lokkemenn.

 En kvinne vasker klær i innsjøen. 

 Vi dro til gamle Pushkar. Der var det ingenting å se. Ved ghaten lå kun en søleputt igjen.

 Noen ødelagte gudebilder var også der...

 ... og barn som spilte cricket.

 Tur i apekattskogen. Apene oppfører seg som regel fint om vi ikke tar fram noe spisende. Men disse apene snerret da vi tok bilde av dem og ble stående å se på dem litt for lenge. Lange, skarpe rabies-tenner hadde de også... Men søte på avstand.

 Da vi kom ut av skogen hadde alle apene samlet seg til lunsj. Hver dag var det noen snille menn som kom og ga apene chapati (en slags pannekake).

 Nina mater apen.

 Paan. Det bare måtte prøves. Et grønt blad som de pakker mye greier i. Beatlenut er hovedingrediens. Den skal tygges, legges i munnviken, tygge og spytte innimellom. Det skal visst være bra for fordøyelsen og gi en form for en snurr hvis man tygger lenge nok. Vi orket ikke tygge så lenge. Det var en stor greie å ha i munnviken, så den snurren har vi tilgode.

 Pushkar er en turistby. Med andre ord er den strålende til shopping. Her ruslet vi gatelangs i timesvis og fant noe fint, noe morsomt og mye som vi ikke har sett andre steder i India. Mens vi ruslet her, så vi plutselig denne mannen her - hotelleieren vår (eller sønnen da) og yogaguruen. De eier en internettsjappe i sentrum også. Han inviterte oss inn på brus :)

Vi pratet en del med denne mannen. Om India, kultur og religion. Det er spennende å prate med lokale indere. Vi sa at det er vanskelig å forstå alt vi ser og opplever i India. "First thing. If you want to understand India, you have to believe in God. If you don't believe in God, you will never understand anything in India", sa han. Vis mann. Vi tror på det han sier. Vi tror på Gud også. Men vi skjønner likevel ikke alt. Ikke helt.

 Nina og eg måtte prøve restauranten på et mye flottere og mer pricy sted: Seventh Heaven. Regningen kom i en blomstereske.

 Mandag var nok en fridag. "Id-ul-fitar (holiday)" sto det på forelesningsplanen vår. Vi skjønte etter hvert at det måtte være Id, slutten på den muslimske fastemåneden Ramadan. Vi la hjemturen innom Ajmer, et pilgrimssted for muslimer.

 Bare en halvtime fra Pushkar, men likevel to så helt forskjellige verdener. Her var andre butikker, andre klesdrakter, annen mat (kebab og kjøttretter). Vi gikk inn i moskéen. Den var annerledes enn noen annen moské vi har sett før. En markedsplass med et par åpne områder for bønn og en offerplass i midten. Hadde vi ikke blitt fortalt at det var en moské, kunne det like gjerne være et hindutempel.

 Gatene var fulle av muslimske pilgrimer

 ... og noen originaler. Fem sigaretter i munnen på en gang. Det var også maaange tiggere og funksjonshemmede mennesker som hadde funnet veien hit i dag. Masete by.

Lunsjen tok vi på et flott og fredelig sted før vi vendte nesen hjemover - mot Jaipur.