Lang dag på Altiplano

Dag nr 3 i La Paz området gikk med til å besøke Lacaya og Tihuanacu, to dagsenter langt ute på Altiplano som også var nye for meg. Det interessante med besøkene her oppe, er det er mange av barna (og foreldrene) som ikke kan spansk, men som kun snakker indianerspråket aymara.
Alt som sies må derfor sies på både spansk, aymara og norsk.
Dans på 4000 m høyde.
Det er ingen sjeldenhet at også fadderne får gaver når vi kommer på besøk. Her fikk vi skjerf og luer i varmen. :)
Ximena, fadderbanrnet til Elise og en gutt.
Far ble invitert opp til dans.



Etter alle opptredener og program kom takknemlige foreldre med mat til oss. Råtne, og svarte poteter som de har båret på i mange timer rullet de ut på langbordet. De færreste tør å smale på noe sånt.
Hans Olav er et unntak.
En av cholitamødrene med tørkleet fullt av poteter.
Her deler hun villig av maten sin.

Ximena og Elises andre møte.
En smilende jente som var veldig gla for å se fadderen sin igjen.
Elise med Ximena og familien.
Etter en lang kjøretur og mye om og men, så kom vi fram til Tihuanacu hvor vi fikk en varm velkomst. Denne dansen var skikkelig stilig, jentene forandret farge på skjørtene under dansen.
Brit fikk seg en snurr på fødselsdagen sin :)
Alle gjestene fikk gaver. Her er alle mannfolka med sine boliviaminner.
Folkene på Altiplano er kjent for å være mer reserverte enn andre steder i Bolivia. Dette stemte ikke med mitt inntrykk denne dagen. Livlige og ivrige unger tok i mot oss på Tihuanacu.

Orden og hygiene må det være på et stort dagsenter. :)