Las ultimas semanas en León

Den siste tiden har det vært varmt (april er den varmeste måneden), og ikke akkurat ok studietemperatur. Det er høy luftfuktighet, jeg føler meg svett og ekkel døgnet rundt. Det har vært ukult. Siden vi kom fra Brasil, har det vært travelt med pugg og pes, og virkelig kjedelig til tider. Ja, vi har blitt litt leie og innrømmer at det skal bli godt å komme hjem til norsk vår.Slik ser det ut når vi sitter på den lokale kaféen, Rosita og leser.

Dilcia har vært en fantastisk gruppelærer. Jeg synes det har vært lange og slitsomme dager her til tider, og lite søvn noen netter. Sammenlignet med henne, har jeg ingen grunn til å klage.

Hun arbeider i skolen fra tidlig morgen til midt på dagen. Fra kl 13-17 underviser hun oss. Etterpå reiser hun hjem. Hun bor ca en time utenfor León. Om kvelden lager hun mat til mann og barn, samt tre hunder, i tillegg til å forberede timer til neste dag og å lakke neglene. Hun liker nemlig å ta seg ut, og å lakke neglene i matchende farger som antrekket. Hun er sjelden i seng før etter midnatt og står opp 05.30. Helgene går med til å vaske huset og å vaske klær. Dette er den reelle hverdagen til mange Nicaraguanere her. Man jobber dag ut og dag inn for å få endene til å møtes.

En av de siste dagene, tok hun med hele neglelakkserien sin til timen, for at vi kunne få låne =)
Gruppa vår. En av de skikkelig gode tingene med oppholdet her, har vært denne gode gruppa.
En av dagene før muntlig eksamen, dro vi hjem til Mona for å øve til eksamen sammen. Hun bor ute med stranda sammen med sin franske kjæreste, Chris.
Kakaofrukt, som var virkelig god!
Mona og Chris er glad i dyr. Her er Yngvild med ett av kjæledyra, som selv flakset seg opp i fanget hennes og fant roen der.
Skorpionen, Santiago =)
Chris med en av hønene.
Vi, eller egentlig Chris, grillet.
Det ble en skikkelig bra kveld med mye snakk, mye kos og litt pugging...Tusen takk, Mona og Chris, for en kjempefin kveld, for kake og for den franske sjokoladen!! ;)
Et forsøk på å hypnotisere den ene høna. Uten hell...Vi var med på minnestund for mannen til Doña Sandra som døde for et år siden. De hadde tre messer, en ute på landsbygda hvor han kom fra, en i Katedralen og en i en annen kirke. Vi var kun med på den i katedralen, hvor det var mye folk. Her har Daisy og jentene pyntet seg til minnemessa.
Alles lille amor i bilen på vei til katedralen. Henne kommer vi til å savne...