Var virkelig skjønt å komme seg litt bort fra León og studier. Noe helt annet enn Brasil.
Grunnen til at jeg reiste akkurat til Brasil, var at min kjære venninne, Linn, skulle gifte seg med Tito (eller Jodson som han egentlig heter). Det var en spennende dag!
Bryllupet var på Palmesøndag, 28. mars i denne flotte, katolske kirken.
Flotte, spente jenter som måtte vente litt vel lenge før bruden endelig kom...
Tine og brudgommen
Prinsessene og prinsen
Norsk, engelsk, portugisisk? Man kan ikke ikke kommunisere...
Brudgommen og mammaen
Akkurat dette hadde Linn glemt å forberede oss på... at vi også måtte gå opp kirkegulvet. Her med en av Titos brødre.
Bruno, Titos forlover og kjæresten hans
Linn med en annen av Titos brødre
For denne ring - brudepiken ble det litt for mye. Jeg syntes også at det kirkegulvet var litt i det lengste laget. Hun var like blid tre minutter etterpå og utførte oppgaven som ringpike veldig bra!
Etter mye venting, kom endelig bruden. Nesten en halvtime forsinket. Brazilian time =)
Det var en nydelig, men tydelig nervøs brud som ble ledet opp kirkegulvet av sin kjære bror...
...og overlevert til brudgommen.
En koselig prest som fikk det hele unnagjort på rekordtid. Seremonien var veldig fin.
Brudens smil var en smule større på vei ut av kirka. Godt gift, godt fornøyd med at det hele er overstått.
Så var det tid for fest. Slutt på nerver og spenningen, nå var det bare lykkestund.
Festen ble holdt i nabolokalet til kirka.
Kakepynten =)
Et helt bord med bare søte konfektgreier. Dette kom vel til å vare hele kvelden, tenkte vi. Da tok vi feil. Etter første forsyning var bordet tømt. Glad i sukker disse brasilianerne...
Fingermat og pynt
Kakeskjæring...
...og bildeknipsingstund.
Alle de norske jentene
Linn og Lotte
Elisabeth og brudepikene
Linn, Tito, Tine og Lotte
Skeptisk, Tine?
Fotosession i kveldssola
Det lykkelige brudeparet
... og lykkelige venner av brudeparet.
Brasilianere er det mest energiske folkeslaget jeg kjenner til. Festen var ikke som et norsk bryllup med middag og taler. Maten var raskt unnagjort på alle måter. Først og etterpå og hele kvelden var det dansing på gang.
Bruden og gutta
Mammaen til Tito og Bianca
Om vi nordmenn trodde at vi fikk sitte fint i fred på stolene våre, tok vi feil...
Vi måtte også lære å danse. Tror nok vi brukte mer energi enn vi inntok den kvelden.Her med Vito og Bianca. Vito syntes merkelig nok at vi norske ble veldig raskt slitne av å danse...
De var ikke gamle før de kunne danse som bare brasilianere kan.
Elisabeth og Tine i full sving.
En pust i bakken
Tito og meg som trengte noen av disse pausene i løpet av kvelden.
Festlig gjeng
En fornøyd Linn som tok turen fra California for å komme i bryllupet.
Tito og Linn med venner
Elisabeth, Tine og Bianca mot slutten av kvelden.
Bruden var meget fornøyd med dagen sin, og en smule sliten. Akkurat som det skal være =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar