mandag 8. februar 2010

Vaart liv i León

Endelig kommer et litt opploftende blogginlegg for aa fortelle at vi naa har det veldig fint her i León. Vi har ordnet minibankkort og penger, vi har flyttet inn hos en veldig koselig familie og vi har begynt aa studere.
Her er gata vi bor i. De forste dagene holdt vi oss noksaa naer her, gikk kun fram og tilbake til nettsjapper og supermarkeder. Men etter hvert har vi sett mye mer av byen og den er ikke saa aller verst. Vi bor i grunnen noksaa sentralt med gaavstand til byens plaza og katedralen som er utgangspunkt for det meste.
Alle gater (vi har ikke sett noen unntak) er enveiskjorte og det finnes egentlig ingen gatenavn. Fra byens plaza, har gatene navn som "Calle 1a Norte", som paa norsk blir forste gate i retning nord. Det vil si en gate nord for plazaen. Saa vi blir veldig gode paa himmelretninger og aa telle kvartaler i denne byen.
Dette er huset vaart og gaarden. Det er et stort hus som det til vaar store glede bor mange mennesker i. Vio maa laase oss inn to porter og en dor for aa komme til vaart rom, saa vi foler oss maks trygge. Dessuten har de en vaktbikkje, Max. Han er snill =) Vaar inngang er porten til hoyre i bildet.
Vi bor hos en Doña som heter Sandra. Vi har gjettet at hun er naermere 70 aar. Mannen hennes dode i fjor. Han var operasjonslege og visstnok ogsaa helseminister i en periode. Doña Sandra er tannlege. Hun er pensjonert naa, men jobber litt av og til sier hun. Klinikken ligger i samme hus som boligen. Her e kjokkenet til Doña Sandra som vi ogsaa bruker. Vi foler oss veldig velkomne og nesten som hjemme. Hun har ryddet en egen hylle til oss i kjoleskapet og greier!
Og her er spisestuen. Vi faar frokost her, lunsj paa studiesenteret og resten ordner vi oss selv. Denne ordningen er vi meget fornoyde med. Cornflakes til frokost er luksus, synes vi. Vi har faatt smake paa mye ny, nicaraguansk mat, som er veldig god. Doña Sandra liker veldig godt aa la oss prove hennes mat, men vi trenger aldri aa spise det vi ikke liker og vi blir aldri tvunget til aa spise mer enn vi vil. Saa paa dette omraadet er det hakket bedre enn Bolivia. =P
Vi er storfornoyde!
Dette er vaart omraade. Legg merke til gyngestolene. Alle her har slike. Om kveldene tar de med seg gyngestolene, setter seg paa fortauskanten og prater med naboer og folk som passerer. Tranquilo liv...
Vaktbikkja Max. Da vi kom, holdt de hunden godt fast og laaste oss inn denne porten. Jeg spurte om bikkja var farlig. "Not really...". Jeg besvarte sporsmaalet med samme frase "Not really?!". Men det viste seg at Max er en veldig snill hund, men ogsaa en god vaktbikkje.
Rommet vaart. Etter aa ha vasket ut av skapene og flyttet ordentlig inn. Anna pusser tenner paa badet vaart. Huset har ingen vinduer. Kun gitter og myggnetting. Heldigvis. For det er meget varmt her...
Vi har faktisk en hushjelp som er her hver dag. Hun vasker rommet og bader vaart, haandklaer og sengtoy. Super luksus.
Anna rydder i skapet vaart...
...og i pengene sine ;)
I helgen dro vi til stranda med familien. De eier dette kjekke strandhuset. Vi hadde en fin, avslappende stund her med filmkveld, strandliv og litt lesing for vaar del.
Anna sjekker tempen; Veldig bra.
Las Peñitas heter stranda der strandhuset ligger, og det er ogsaa her studiesenteret ligger. En del hostal og restauranter, men langt i fra overfylt av turister. Perfekt!
Marcelo og Alana. Marcelo er sonnen til Doña Sandra. Han bor hjemme sammen med oss, men er nesten alltid paa jobb. Han er ogsaa tannlege. Marcelo er onkelen til Alana.
Vaar skjonne vertsmor, Doña Sandra og hennes svigerdatter Daisy. Daisy´s mann, Alan bor og jobber i Miami. Naa har han blitt utsatt for en arbeidsulykke og venter paa en rettssak. Daisy og barna flyttet ned igjen hit fordi det var billigere. Dessuten tror vi at Doña Sandra liker aa ha folk rundt seg, spesielt etter mannen dode. Hun prater mye om han.
Daisy og Alan har to barn: Daisy og Alana. Tro det eller ei...
Doña Sandra er forresten veldig morsom noen ganger. Hun fikk meg til aa ta dette bildet fire ganger for hun ble fornoyd.
En av de andre sonnene med familie var ogsaa i strandhuset denne helgen. Her er to av jentene hans sammen med Daisy og Alana.
Anna jobber med oppgave. Hun gjorde faktisk det ;)
Las Peñitas

5 kommentarer:

Mor sa...

Kjekt å se koss dokke har det nå!
Det såg jo rektigt så "digg" ut.
Misunne dokke litt varmen, men det e fint her og i dag! Minus 8,5 grader då eg kjørte te jobb.
I går va det Pluss, litt kjedeligare det!
Ha det godt fortsatt. Tenke på dokke!
Mor.

Anonym sa...

Kjekt å lesa Marita! Skremmande med d forriga innlegget då.... Lykke t vidare!!!
Janne på Fogn

Marita sa...

Janne! =) Saa kjekt aa se at der e saa mange saa lese bloggen. Takk for det. Me trives naa her i varmen. Hb an finne veien te dokker og snart ;)

Inger sa...

Hei Marita!!
Så bra at slt er vel nå. Det ser ut som dere bor flott. Nyt dagene , og lykke til med studuene.

Inger

SagaSafari1920 sa...

Nå har eg lest og eg angre for nå har eg lust eg misunne dokke!Men d e så kjekt å se å lesa kæ så sjer der borte! tenke på dokke!LOve From Beggi<3

Sri Lanka

Sri Lanka har vært et drømmereisemål for meg i mange år, men tidligere har politisk uro satt en stopper for planene. Denne gangen klaffet al...