Bussen gjorde heller ingen stopp der vi fikk tilbud om å gå av for å kjøpe mat eller gå på do. Faktisk, da vi løp ned for å spørre om dette, var bussvertene allerede ute og hadde låst døra så ingen av passasjerene skulle komme ut. Skikkelig frekt. Fechabus, aldri reis med dem! Og etter nye 12 timer fikk vi en matpakke med kjeks og kaker… Det merkeligste er egentlig at ingen mennesker her stiller spørsmål om noe som helst.
De som kjenner meg, vet at jeg lurer på mye, og jeg stiller spørsmål når det er noe jeg lurer på. Men disse menneskene her, de virker ikke som de lurer på noe! Ingen visste når vi var fremme, når vi fikk pause til å gå på do, når vi skulle få mat…
En annen ting med denne bussturen var at det satt fire gutter foran oss som hadde med seg gevær og pistol inn på bussen. Ikke særlig godt gjemt. Vi begynte selvfølgelig å spekulere litt i om de hadde planer om å kapre bussen, og la våre planer om hvordan de ikke skulle få tak i passene våre. Men bussen ble altså ikke kapret den natta. Likevel kan jeg ikke begripe at noen så åpenlyst kan ta med seg våpen inn på bussen her.
Salta viste seg å være mye bedre enn ventet. En veldig fin, sivilisert by med fine gater og plazaer, hyggelige mennesker, fint vær, mange gode spisesteder, god mat og muligheter for diverse aktiviteter.
Noe som er spesielt med Argentina er at de spiser så sene middager. Kl 22 er vanlig middagstid. Vi spurte på den ene restauranten, som promoterte med ”Live Music”, når dette skulle begynne. 00.30, fikk vi til svar, en søndags kveld. Hvordan de klarer det livet? Det lurte vi også på. Det viste seg at de har siesta mange steder i Argentina som varer i 4-5 timer. De tar sannsynligvis igjen nattesøvnen da.
1 kommentar:
"De som kjenner meg, vet at jeg lurer på mye, og jeg stiller spørsmål når det er noe jeg lurer på."
Spot on! Men d e ein goe egenskab. :-)
Bindersen e ingen norske oppfinnelse, d e bare ein myte. Ostehøvelen, derimot!
Mvh
Frode
Legg inn en kommentar