“Endelig var dagen her som jeg har lengtet etter…”. Vi besøkte det nye barnehjemmet i Potosi, og jeg ble positivt overrasket. De siste bildene jeg har sett fra hjemmet viser kun en 1. etasje uten tak. Nå er selve barnehjemmet reist, i to etasjer, med tak og nystøpt trapp =)
Byggingen har tatt lengre tid enn først antatt, og det viser seg nå at det også vil koste mer enn først regnet med. Tomten fikk vi gratis av borgermesteren i Potosi. Den er stor og ligger kjempefint til på en høyde over byen, men det viste seg å være en vanskelig tomt å bygge på. Grunnmuren måtte derfor jernbindes, noe som tar lengre tid og er mer kostbart. Da vi kom til Potosi midt på dagen i dag, høljet det ned. Det var elver som strømmet gjennom gatene, og sand som raste ned fra fjellet sammen med store mengder vann. Etter å ha sett det, kan jeg forstå at her må man være litt nøye når man bygger. Det var visst ikke spesielt mye regn akkurat i dag…
Da dollaren falt ble også alt mye dyrere, og sement og byggematerialer steg i pris. Håndverkerne er heller ikke like lette å få tak i, og heller ikke så rimelige lenger (seks kroner i timen i stedet for fem, det er 20% mer, det!). Grunnen til det er at mange ser muligheten til å reise og jobbe i et annet land og tjene penger der. Det har altså blitt færre håndverkere, mer konkurranse om arbeidskraften og dyrere å bygge.
Kapteinen på Boliviafamiliens dagsenter Maria Christina i Potosi gjør en kjempejobb her. Han er selv med ute på tomten hver dag og bygger, eventuelt så er kona hans på stedet dersom han ikke kan.
Det er primitivt og tungt arbeid, og mursteinen til muren lager de selv fra scratch. Sønnen hans var med oss opp til tomten, og det var tydelig at han hadde sett pappa være med å bygge =)
På tomten vil det bli et barnehjem med sovesaler og oppholdsrom for til sammen 40 barn. Både jenter og gutter, til vår store glede, men naturligvis i separate rom. Det vil bli et eget bygg med spisesal og kjøkken, og i andre etasje der vil det være en leilighet for de frelsesoffiserene som skal drifte hjemmet. Etter hvert vil det kanskje også bli en leilighet for eventuelle frivillige. Noen som synes det frister å tilbringe noen måneder på 4200 moh i kald, tynn luft? Litt av en utfordring! Det vil også bli stort uteareal med fotballbane. På tomten planlegger også frelsesarmeen et dagsenter. Dette er utenfor Boliviafamiliens regimé, og noe de selv skal finansiere.
Gjengen på tomta: Elise, meg, Øyvind, May Linn, Frode, Gerd, Jacinto og hans sønn.Konklusjonen etter dagen i dag er altså:
Marita er veldig positivt overrasket og kjempefornøyd med hvordan det går med hjemmet! Jeg er veldig stolt og takknemlig for alle dere der hjemme som har bidratt. Tusen millioner takk!
Men det mangler fortsatt noe penger for å bli helt ferdige. Beløpet var i første omgang $100 000. Det var da ca 650 000,- NOK.. Vi har nå klart å samle inn hele beløpet utenom 90 000 kroner. Ut over dette ber de nå om ytterligere $20 000. Altså mangler det per i dag ca 200 000 NOK for å gjøre ferdig ”Wasinchej” som er navnet hjemmet har fått på Quechua, indianerspråket her. Det betyr Vårt Hus =)
Nå går det fort fremover og de første 20-25 barna er planlagt å flytte inn i august. Selve åpningen av hjemmet vil skje under den store rundreisen til Boliviafamilien i oktober 2010.
En nabogutt som poserer villig ved muren til barnehjemmet.
En Potosi cholita (indianerdame).
Nabobarn.
Vil du være med å bygge verdens høyestliggende barnehjem? Din hjelp trengs! ;o)
1 kommentar:
Bra bilder og oppdatering, Marita. Jeg er stolt av å ha bidratt.
(Mette)
Legg inn en kommentar