Konfirmasjon

Paa lordag var Kjerstin, Anna og jeg invitert i 15-aars dag til datteren av en venninne av Siw. 15-aars dag er veldig stort her i Bolivia, akkurat som konfirmasjon hjemme.
Alle har raad til aa feire her. Baade 15-aars dag og bryllup. Man velger nemlig faddere til festen. Siw var fadder til kaken, dvs at det var hun som maatte skaffe kaken. Til gjengjeld fikk hun invitere noen ekstra gjester. Det var 150 inviterte gjester til selskapet.
Lokalet hadde en fadder, og kjolen (som saa ut som en brudekjole, og som hun mest sannsynlig aldri kommer til aa bruke igjen) hadde ogsaa fadrer. Jenta som fyller 15 aar skal ogsaa hore til aa faa en gullring til bursdagen. For denne finnes det ogsaa en fadder.
Det er veldig vanskelig aa si nei dersom du blir spurt om du kan vaere fadder.
Det var en veldig fin fest, en helt ny opplevelse for oss.

Jenta som ble 15 hadde ogsaa 14 damas, blomsterpiker. Alle hadde leide kjoler og de saa ut som brudepiker. Det var ogsaa 14 gutter, en til hver av pikene og en gutt til som var burdagsbarnets kavaler.
Hver av pikene hadde et lys i haanden og hver av guttene en rose. Bursdagsbarnet maatte danse vals med faren sin mellom rekkene. Hun danset nedover rekken mens hun blaaste ut ett og ett lys og tok imot en og en rose. Hvert lys og hver rose representerte et aar av hennes liv.

Det var veldig interessant og spesielt aa faa lov til aa vaere med paa en slik fest.
Festen begynte 19.30 stod det paa invitasjonen, men alle gjestene var ikke kommet for naermere kl. 21. Dorene var aapne under hele festen og loshundene (som det kryr av her), lop inn og ut av lokalet og slikket opp kake av gulvet.
Det var sang, musikk og underholdning. Bursdagsbarnet maatte ogsaa danse med fadrene.
Siden festen begynte sent, slutten den ogsaa sent. De aller minste var med helt til siste slutt.