Cochabamba og Corazon Grande

Da vi ankom Cochabamba stod Siw og ventet paa oss paa busstasjonen med blomster til oss. Siw eier barnehjemmet hvor vi bodde og jobbet litt forrige gang da jeg og Linn var her. Hun fulgte oss til leiligheten og saa tok hun oss med til et sted i byen hvor jentene hennes opptraadte. Nesten alle jentene husket meg igjen. Det var saa kjekt! "Tia Marita! Donde esta Tia Linn?"

Saa de har ikke glemt oss nei =)

Forste dagen her i Cochabamba var Cochabamba dagen. De har feiret med parader og fyrverkeri i flere dager her naa. Vi saa litt av den ene paraden. Alle studenter er nodt til aa gaa i paraden, ellers faar de bot. Ogsaa mange som arbeider maa gaa, f.eks bystyre ol. Det var derfor et veldig veldig langt tog! Vi satt og saa paa i 2 timer og da var de kommet til gruppe nr 50. Og det var over 100 grupper!

I gaar var vi i kvinnefengselet her i Cochabamba og fikk hilse paa de 3 norske jenete som sitter her. Det var interessant! De var veldig hyggelige og imotekommende og det var godt aa se hvor godt humor de hadde. De sa faktisk at de var lettet da de kom til fengselet, for det ser ikke ut som et fengsel. De hadde sittet paa noen smaa celler de forste nettene som var helt grusomme. Da de kom til fengselet forsto de ingenting, og de spurte om de ikke skule til fengselet. Fengslene her ser ut som markedsplasser. Alle maa tjene penger selv til mat og til celle. Hvis de ikke har penger maa de sove paa bakken. Vi fikk hore noen grusomme historier om de som satt inne. Om folk som har drept barna sine paa alle mulige maater, og de har ikke faatt saerlig lang straff. Men for kokainsmugling faar de veldig lang straff...

I dag var vi paa Corazon Grande, Siw sitt barnehjem. Det var blitt saa fint der! De hadde malt alle rommene og de hadde faatt en stor lekepark ute. Fotballmaal og basketkurver var ogsaa kommet paa plass. Noen av jentene hadde vaert med aa male veggen ute.

Vi hoppet tau med noen av jentene. De er saa nydelige!

Vi har faatt noen bekymringsmeldinger disse dagene her. Det er mye som skjer i Bolivia naa. Den politiske situasjonen er ikke saa bra. Men naar sant skal sies, saa kan den visst heller aldri bli det. 60% av befolkningen er for presidenten som er naa. Han er indianer selv og han stotter kokabondene. De resterende 40% vil ha han avsatt. Det er saerlig hoylandsindianerne som liker presidenten. Bolivia er delt inn i 9 deler. I 5 av disse kan ikke presidenten dra paa besok, for her vil han ikke bli godt mottatt.

I disse dager har det vaert mange streiker og blokkeringer. Vi kan f.eks ikke komme oss fra Cochabamba til Santa Cruz. I Santa Cruz er det mye opptoyer.

Det eneste vi har merket, er at taxiene ble en del dyrere de forste dagene. Dette var fordi det ikke fantes mer bensin i landet. Vi fryktet at det ville bli helt tomt for bensin, men heldigvis fikk de bensinen tilbake. Vi er jo heldige som bor i spanskinstituttet og har kun 10 min aa gaa til barnehjemmet hvor vi skal jobbe.

I Pando er det erklaert unntakstilstand etter opptoyer hvor flere sivile har mistet livet. Det forbys aa motes i grupper paa flere enn 3 personer.

Det gaar rykter om borgerkrig i landet, men la oss haape at vi slipper aa oppleve det...

For dere der hjemme er det faktisk ingen grunn til bekymring. Vi merker lite til disse urolighetene, og vi foler oss veldig trygge. Politikk er kanskje det viktigste samtaleemnet her, saa vi horer jo en del. Men det er ikke grunn til bekymring, hvertfall ikke enda =)