Toro Toro

Margit, Maria og jeg la ut på en helgetur (to dager, en natt) den siste helga Margit var her. Vi dro til najonalparken Toro Toro, "bare" 4,5 timer fra Cochabamba, men på skikkelig humpete og landlige veier. 

Første stopp var kun en time fra Cochabamba, i den sjarmerende byen Tarata. Det er en liten by, men med en stor og flott plaza fylt av palmer og andre grønne vekster. Byen er bygget i koloniansk stil med mange små balkonger på veggene. 

To av Bolivias tidligere presidenter kommer fra Tarata, Melgarejo og Barrientos, samt frihetsforkjemperen Esteban Arce, noe som byen naturligvis er stolte av.

Trange og humpete gater

Her er indianerne godt representert. Fine folk

Cholita

Tarata har en veldig stor og flott kirke. Forrige gang jeg besøkte Tarata, lå hodeskallen til president Melgarejo i et glassmonter i kirken. Den hadde de fjernet nå. Men asken til San Severino, Taratas egen helgen, er visstnok bevart her. 

Lang og humpete vei, men et nydelig landskap, mange små landsbyer og indianere langs veien og god musikk i ørene :)

Port of Toro Toro. Her fra ble fjellene ganske annerledes enn eller i Bolivia. De bratte fjellene er jordplater som har blitt skjøvet oppover med tiden og som i dag danner fjellene rundt Toro Toro. 

Toro Toro ligger på omtrent samme høyde som Cochabamba, men er ganske annerledes. Her ser man steiner, fjell og fossiler fra mange tidsepoker, noe som gir et fargerikt og spesielt landskap. 

Denne kompisen fant vi på hotellet vårt :)

Imponerende - håper det ikke bare er for syns skyld...

Under et sitrontre

Og vi venter på guiden...

Toro Toro ligger i en dal som har mange navn på grunn av fjellformasjonene rundt. Herfra ser Dalen litt ut som baugen på en båt. 

Mange farger i landskapet

De første dinosaursporene vi fikk se var fra kjøttetere - med tre klør. 

Lokal kiosk

Klesvask til tørk og et lite hjem 

Klar for en grottetur i Umajalanta. Lonely Planet beskriver denne turen veldig bra: "Det er en fysisk tur der man må forvente å bli både våt og skitten. Det er flere områder hvor man må krype og åle seg for å komme fram. Ha gode sko med godt grep" (fritt oversatt :P). 

Man kan gå hele 7 km inne i grottene. Vi skulle bare gå 450m og det kom til å ta hele 2 timer. 

Etter hvert som vi entret grottene og innså hvor mye kryping og klatring dette innebar, var det to som trakk seg.  

Første parti. 

 Disse to guidene fra nasjonalparker i Santa Cruz og Beni var også med inn i grottene. 

Juletre

Nei, jeg har ikke glemt å snu dette bildet. Det var dette som var ment med kryping og åling og jeg skal ærlig innrømme at jeg fikk min første forståelse for hvordan det må føles å ha klaustrofobi. Hun som krøp foran meg forsvant innover der i en sving og det var vanskelig å vite hvor lang denne passasjen egentlig var. 

Det var en glede å komme ut i friluft og se mine gode, smilende venner igjen :)

Plante-eter spor

Mye større plante-eter spor! For-og bak-fot til en mamma-langhals. Ved siden av kan man skimte sporene til lillefot :) 

Greit store føtter, ja! 

På vei ned i en canyon

Det største dinosaursporet i hele Toro Toro - med plass til hele meg

Interessant landskap

Pust i bakken på vei ned i canyonen - hele 800 trappetrinn hver vei. 

På bunnen av den tørre canyon, var det en grønn oase, El Vergel - kunesen, en foss (bekk) som kom ut av fjellet.

Vi fikk også tid til å besøke to museer før vi dro hjem. Det ene var et fossilmuseum. Her er et skilpaddefossil fra en sjøskilpadde. Den er ca 63 millioner år gammel!

Steinmuseum med steiner og fossiler - og en god del dinosaurfigurer. 

Museumseieren mente dette var Sør-Amerika, men jeg mente at det lignet mer på Afrika. Bolivianere har ikke så enormt mye geografikunnskap utover sitt eget kontinent...

Fossiler

Margit og en Tyrannosaurus Rex som fikk lyst på øret hennes

Og vi ventet på guiden som skulle ta oss med hjem igjen... :)