aprecio la vida: Kastesystemet og besøk på landsbygda

Vi tryglet oss til en forelesning om det forferdelige kastesystemet i India. Jeg vil prøve å gjenfortelle det mest grunnleggende.

Det finnes fire kaster. Kastene går i arv og er inndelt etter yrker/plikter:

1. Brahminer – Prester og lærde (professorer i dag…)

2. Kshatriyaer – Herskere og krigere

3. Vaishyaer – Handelsmenn, bønder og håndverkere

4. Shudraene – Ulærde arbeidere og tjenere

5. Pariaer er de kasteløse, eller Dalitene som de også blir kalt. De blir ikke regnet med.

Det finnes tre teorier på hvordan kastesystemet har oppstått.

Den religiøse teorien går ut på at Brahma, skaperguden skapte jorden og menneskene. De fire hovedkastene ble skapt av Brahmas hode, hender, lår og føtter (i den rekkefølgen).

Den biologiske teorien går ut på at alle mennesker blir skapt med forskjellige kvaliteter som går i arv. Dermed ender de opp med å arbeide med noe som de er gode til.

Den historiske theorien er den mest vitenskapelige teorien. Den går ut på at ariere (fra Sør-Europa og Nord-Asia) kom til India ca 1500 f.Kr. Arierne organiserte seg i grupper for å erobre India: prester, krigere, bønder og håndverkere, arbeidere. Mørkhudete Maharer forble kasteløse.

Man kan ikke se på mennesker hvilken kaste de tilhører. Etternavnet indikerer hvilken kaste man hører til og hvilket yrke man burde ha. Mange indere i dag aksepterer kastesystemet og sin plass i samfunnet. Det er ingen muligheter for å jobbe seg oppover i dette systemet. Lever man et bra liv, kan man håpe på å bli gjenfødt i en høyere kaste senere. Mer moderne hinduer prøver å avskaffe praksisen av kastesystemet.

Yrker, tilgang og eierskap til naturressurser og primære fasiliteter avgjøres av kastesystemet. Fremdeles den dag i dag er det store sosiale, økonomiske og politiske ulikheter som opprettholdes pga. dette hierarkiske systemet. Eksempelvis har de kasteløse begrenset tilgang til helsetjenester, postkontor, politistasjon, offentlige veier og lignende. I forskjellige områder. I noen deler av Rajasthan er det forbudt for Daliter å gå med sko på bena på offentlige veier. De tar dem av seg og bærer skoene i frykt for å bli brutalt banket opp. Dalitene regnes som urene og bor i egne landsbyer.

Dalitene har også endt opp med de verste jobbene i India, som å vaske toaletter (toaletter er trolig et altfor fint ord for de stedene folk gjør fra seg her i India)… sjekk ut: http://www.tv2.no/nyheter/utenriks/kasteloese-indere-jobber-i-kloakken-for-alkohol-og-smaapenger-3855770.html De blir altså grådig utnyttet av de øvre kastene og Dalitene er offer for mange kriminelle handlinger i dette landet.

Kastesystemet ble forsøkt avskaffet på 50-tallet (1955: Untouchability Offence Act), men det praktiseres fremdeles, særlig på landsbygda og av mennesker med lav eller ingen utdannelse. Gifter man seg med noen fra en lavere kaste, mister man sin kaste.

Vi tryglet oss også til en utflukt på landsbygda for å se hvordan det er i det egentlige India.

Vi besøkte en skole langt ute på landsbygda. Vi ble mottatt som konger: med sang, blomsterkranser og rituale hvor vi merket oss med rødt merke i pannen. Det meste i dette landet er ulogisk for oss. Denne skolen var en privatskole, men den kalles "public school" og må ikke forveksles med "governmental school".

Små søte skolebarn, 3-4 år gamle. De burde nå helst være i barnehage, synes jeg. På denne skolen fantes bare klasserom og et gjørmete uteareal uten noen form for lekestativer.

Dårlig bilde? Neida, det viser bare hvor mørke klasserommene var. Her var ingen elektrisk lys. Vi reagerte på dette og sa at disse barne vil få ødelagt synet sitt om de sitter og leser/skriver i så mørke rom. Vi spurte hvorfor de ikke hadde elektrisk lys i klasserommene (det var nemlig elektriske vifter der). Vi fikk til svar at det var pga regnet at de ikke hadde strøm. Da vi spurte etter lampene/lyspærene, sa de først at de hadde det , men innrømmet etter hvert at de ikke hadde det pga at det var for dyrt.

Unge gutter tok utallige bilder av de hvite folkene. Vi kunne ikke si så mye på dette, vi kom jo her og tok bilder av de små barna selv...

Gruppebilde etter ønske fra mobilguttene.

Nok en private/public school. Bare 3 år gammel og litt bedre fasiliteter.

Og endelig en governmental school.

Nok en høytidelig velkomst med tegning av rødt merke og påklistring av riskorn i panna, samt knyting av lykke-armbånd.

Denne skolen var en pikeskole. Men når de hvite kom til landsbyen, tiltrakk det mange slags mennesker.

De minste barna på denne skolen var 0-6 år. Her var det mye triveligere for så små barn, mer som en barnehage. Her får de varm lunsj, en gode som myndighetene har lovet alle skolebarn i India, selv om det ikke alltid overholdes.

Jeg var frekk nok til å spørre om sænitærforholdene på denne pikeskolen. Han ene professoren fra instituttet vårt viftet med hånden og sa at de går "in the open". Jeg fikk se dette skuret, men jeg fikk ikke kikke inni. Det var kun for lærere og jenter over 16 år (hvor mange jenter over 16 år går fremdeles i grunnskolen...?). Men nå var det en stor stein foran døra. Det var for å holde slanger borte. Hun som pleide å vaske doen hadde heller ikke vært der på noen uker pga regntiden.

Myndighetene i India har lovet rent vann og ordentlig sanitærfohold i skolene. Men som vi kan se, er løftet langt fra oppfylt. Det er et kjent problem i skolene at jenter i pubertetsalder slutter eller kommer sjeldnere på skolen pga de dårlige sanitære forholdene.

Jeg fikk også høre at ting var bedre nå enn før på denne skolen. Tidligere var det ingen gjerder rundt skolegården, så hvem som helst kunne komme inn på området. Det var også nesten bare mannlige lærere, og det forekom at de forgrep seg på jentene. Nå var det 50/50 mannlige og kvinnelige lærere og gjerder rundt skolen. Så da kunne ikke slike ting skje... Men jentene må fremdeles løpe ut i buskene utenfor skolegården å gå på toalettet...

Like ved skolen lå en Dalitlandsby. Mange av barna på denne skolen var derfor Daliter. De høyere kastene har ofte barna sine i private skoler.

Dalitlandsbyen. Glade og fargerike mennesker. Mange av de gifte kvinnene må gjeme bort ansiktet sitt når det er menn og fremmede tilstede.

Dalitene livnærte seg på veving, jordbruk og dyrehold.

Barna elsket å bli fotografert!

Et av de finere husene i landsbyen.

Skolesekk

Halen som fulgte oss da vi dro derfra.

Vi skulle få se en annen landsby også, men da det begynte å regne, ble vi sittende i huset til denne mannen helt til det var tid for lunsj. Mannen til høyre er huseier og tydelig en velstående herre i dette samfunnet. Han huset hele familien sin på hele 27 stykker i huset sitt. Han eide også et stort stykke land, så han var en av de som er takknemlig for alt regnet. Her røyker de fine herrene vannpipe.

Han og kona

Folk i landsbyen

Tid for lunsj - ekte India style.

Nå hadde vi vært på tur i 7 timer og var ganske så sultne og tissetrengte. Et par av oss jentene spurte om det fantes noe toalett. En av damene i huset tok oss med opp på taket. Der var det ingenting, bare betonggulv og åpent område. Tenk om hun ikke hadde skjønt hva vi mente? Joda, hun pekte på bakken, i alle hjørnene. Vi kunne gjøre fra oss hvor vi ville! :P