Bolivia 2010 - bare minner

Nå har jeg i virkeligheten vært hjemme i tre uker, men bloggen er ikke kommet lenger enn til åpningen av barnehjemmet i Potosi for over en måned siden. Grunnen til dette, bortsett fra at ting har vært travelt etter at jeg kom hjem, og at jeg har hatt to eksamener, er egentlig blogger.com sin skyld. Jeg har ikke fått lastet opp bilder på bloggen før nå. Så endelig avsluttes Boliviaturen 2010, selv om jeg kunne ønske den aldri tok slutt...

Etter at jeg hadde fulgt far, Bergitte og Trine til flyplassen i Sucre og tatt farvel, dro jeg ned til dagsenteret Batallon Colorados hvor jeg møtte de andre fra BFN-gruppa og fikk møte noen herlige unger som virkelig hadde forberedt seg på å få besøk.

Ungene sto oppstilt langs hele inngangspartiet. De hadde satt opp benker foran seg med matvarer og hver gruppe med barn presenterte et av områdene i Bolivia.
Klesdraktene de hadde på seg presenterte også dette området.
Noe av maten fikk vi smake på.
Det var tydelig at barna hadde lagt ned tid i denne velkomsten og dette var noe nytt som vi ikke hadde sett på noe annet senter.


Mange foreldre møter også opp når det kommer besøk fra Norge. Greia som henger bak på veggen er en hatt som brukes i en Boliviansk folkedans.
Et siste knips i Sucre, fra taxien på vei til flyplassen. Fascinerende lite hus!

Fra Sucre dro vi til Santa Cruz som ligger i Bolivias lavland. Her er en annen kultur og byen er noe helt annet enn det meste av Bolivia. Her er rene og brede gater, store butikker og kjeder, "hvite" mennesker og SUV-er. Selv om vi ikke ser så mye til det midt i sentrum, er også forskjellene store i denne digre byen og de uheldigste og fattigste finnes litt utenfor byen. Dagsenteret Primero de Mayo er det eneste senteret som BFN støtter i dette området.
Her har også jeg mitt fadderbarn og jeg hadde gledet meg spesielt til denne dagen og til å få møte henne. Hun var dessverre ikke her denne dagen fordi hun hadde en eksamen på skolen...
...men hun kom til hotellet og møtte meg! Sammen med ofiiseren på senteret tok de den lange veien til hotellet. Milena var like skjønn som jeg husket. Hun er 14 år, sjenert, skoleflink og ønsker å bli advokat. Hun har 7 søsken og familien bor i et trangt jordhus i utkanten av byen.
Vi gikk en tur på subway som lå nært til hotellet hvor hun fikk en sandwich og is. En herlig og takknemlig jente som avsluttet møtet vårt ved å spørre "Når kommer du igjen?".
Jeg håper det blir snart...

På dagsenteret Nueva Vida i Santa Cruz har BFN fadderskap for disse barna som er de yngste på senteret. De eldre barna hadde en danseoppvisning for oss.
Det blir som regel litt tid til å snakke og leke med barna også. Noen ganger må de voksne leke og få vist sine kunster også... Den siste uka reiste vi mye. Etter et kort opphold i Santa Cruz dro i med et knøttefly til Trinidad. Trinidad ligger også i lavlandet.


Etter besøk på en biffrestaurant.
Gloria, Rune, Claudia, Elise og meg.
Sjekk ut sjåføren i denne taxien!! Utenom sveisen selvfølgelig så mangler han et bilsete! Han satt bare på en bitteliten trekasse, en krakk! Han sa det var fordi han hadde problemer med nyrene og at det ble for varmt da han hadde et bilsete.
Claudia, meg og Gloria. Klar for jungeltur!
Det ble en lang dag i jungelen. Vi reiste med båt opp langs en av elvene i amazonas. Ved et av stoppene traff vi på disse to. En jeger med sitt bytte. Det er ikke lov til å ta livet av krokodiller, men mannen hevdet at den befant seg på hans private eiendom. Vi ble lovet at vi skulle få smake på kjøttet...
Lunsjbaren... Legg merke til hvordan Boliviafamiliens PR-sjef setter fra seg kameraet...:P
Doing it the jungle way...
Mette av krokodille...
Etterlunsj-lur.
De to fremste båtene var våre. Båten bak passerer forbi.
Her hadde vi reist langt i disse båtene og endelig kommet oss frem til den store elven for å se på rosa delfiner. De er ikke egentlig rosa, det er bare et reklametriks i brosjyrene, de er grå med et skimt av rosaskjær dersom det er sollys. Men elvedelfinene er noe annerledes enn den flipper som vi kjenner. De er vanskelige å få øye på og ganske umulige å få bilder av. De er kjapt oppe ved overflaten før de dukker under igjen.
Etter en lang dag på elven stoppet vi ved samme lunsjsted. Her skulle vi overnatte. I telt. Jeg skal være helt ærlig å si at det var en stor skuffelse. Vi hadde sett for oss litt boliviaindianertelt, men teltene vi fikk var noe kjipe ikeatelt som ikke tålte så mye som de burde... Det ble nemlig litt kjedelig vær utover natten og de fleste våknet opp i søleputter. Det er som kjent ganske varmt i en jungel, men denne morgenen var faktisk ganske kald og gufsen og det var mangel på tørre og varme klær. For en herlig og blid gjeng likevel! :) Hotel Reina de Enin. Denne båten har jeg vært på før, i 2008. Angrer litt på at jeg ikke tok flere bilder av båten innvendig. Den er råflott! Etter en lang natt og noen iskalde timer i pøsregn i en motorbåt uten tak, ankom vi det flytende hotellet. Jeg er ikke noe luksusdyr, men dette var et av de beste øyeblikkene. Vi fikk låne lugarene på båten til å dusje i varmt vann og kle på oss tørre klær. Vi fikk ordentlig god lunsj og mens båten tok oss ned elven tilbake mot Trinidad, fikk vi blundet i hengekøyene på øverste dekk :)

Nå er Bolivia 2010 historie. En god historie og mange gode minner å holde oss varme på gjennom den kalde, mørke, triste vinteren i Norge... Jeg er glad i Norge og setter mer og mer pris på at dette er mitt hjemland. Men tankene går ofte til de mange stedene jeg har vært og til gode minner. Veldig ofte er dette til Bolivia.

Med et farvel til Boliviaturen og snart til hele 2010, vil jeg opplyse om Elise sin blogg: http://eliseoksendal.blogspot.com/. Hun er nå i Potosi og holder et øye med Casa Himmelbjerget. :)