Etter noen timer venting på flyplassen, kom far, lillesøster Bergitte og venninna mi, Trine. De ankom La Paz en uheldig sen lørdagskveld. Litt mye om og men for å finne en god og sikker taxi ned til byen. Nede i byen var det helgenfeiring uten måte... Vi ble sittende fast i taxien en stund, men uten mye drama kom vi oss fram og i seng på hotellet. Med vinduer ut til gaten, sovnet vi ikke før musikken tok slutt, rundt 04.30.
Neste dag oppdaget vi at feiringen ikke var over. Denne bilen er pyntet til ære for helgenfeiringen.
Turisten (og elektriker) Arve Bjerga tok raskt over kameraet mitt. Resultatet presenteres i denne posten...
Koka må man ha første dagen i La Paz. Alt for å unngå høydesyken. Noe som dessverre ikke var helt vellykket, da Bergitte etter kort tid var tydelig påvirket av høyden og kastet opp flere ganger i løpet av dagen. Høydesykepiller, kokadrops og kokate ble inntatt og om kvelden hadde hun hentet seg inn igjen. Heldigvis. Det ble en tøff start på Boliviaeventyret.
Når det er fest, så tar man fram sine flotteste tallerker......og henger dem opp i gata...
Souvenirgata
En av byens mange overfylte boder.
La Paz har virkelig tatt seg opp i løpet av de siste årene! Hovedgata i La Paz.
Broen over seks-felts veien var ikke her da jeg kom til La Paz første gang i 2007. Da så vi oss om til begge sider, holdt pusten og løp...
Et forsøk på et kokasmil
Pruting på gang
Plaza Murillo med parlamentsbygningen.
En av de få, virkelig fine stedene i La Paz.
Skopusser
Her sto en flokk med politi. Da vi kom med kamera, forsvant de til alle kanter. Bare en sto villig igjen.
Plaza Murillo er overfylt av duer. Mating av disse blir da en turistattraksjon.
Fine Trine og duene.
Parlamentsbygget
Lunsj på Dumbo. Far lot seg fascinere av de flotte, vemmelige kakene i disken. De er glad i farger og sukker, disse bolivianerne.
Papas fritas y hamburguesa sin ensalada, por favor. Vi begynner litt forsiktig...
På vei til fotballkamp mellom Bolivar fra La Paz og Wilsterman fra Cochabamba. Vi valgte å heie på Bolivar denne gang.
En ivrig og en litt slakk supporter som sovnet i fanget til faren kort tid etter bildet ble tatt.
En veldig fin aktivitet for oss alle første dagen i La Paz, ca 3600 moh. Sitte stille og observere publikum og ting som skjer på tribunen er nesten like spennende som det som skjer på banen. En fascinerende sport. 11 mindre smarte fotballspillere på hvert lag (det er en kjent sak i Bolivia), en bane og en ball. Vips, så er det underholdning for 20 000 mennesker en søndag ettermiddag.
Stadion i La Paz tar 50 000 tilskuere.
Et skolekorps sørget for å lage liv under kampen og i pausen.Etter kampen gikk vi på favorittkaféen, Alexander Coffee, før vi møtte BFN på hotellet for middag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar