Vi droppet resten av de overbefolkede strendene og bølgene og dro inn i landet. Anna hadde sett et bilde av en foss, Rio Celeste da vi var i Panama. Så lenge vi var i Costa Rica, tror jeg ikke hun tenkte på annet enn denne fossen. Da hun fikk nyss i hvor den befant seg, var vi på vei dit.
La Fortuna ble en positiv opplevelse (foruten om dette ekle kjøkkenet på hostellet vårt...) og førsteinntrykket vårt av Costa Rica ble løftet noen hakk. La Fortuna ligger rett ved en aktiv vulkan. Forrige gang det var utbrudd der, ble bare andre siden av vulkanen berørt. La Fortuna ble spart for ødeleggelsene. Derfor fikk byen navnet La Fortuna.
På vei til Rio Celeste, gjorde vi et stopp hos de innfødte i Costa Rica, som vi dessverre ikke husker navnet på...
...men det var interessant. Han her fortalte mye om håndverket og alle symbolene de bruker.
Anna prøver seg med balsatreet og macheten
2 timers kjøring og 2 timers gåtur i fra La Fortuna, lå Rio Celeste. Lonely Planet og alle turarrangørene kunne fortelle oss at det var en hard gåtur på til sammen 4 timer. Vi er ikke særlig veltrente, men vi lurte på hva slags folk som hadde gått her før oss. Det var egentlig ingen fjelltur, mer som å gå en tur i Melsheia, bare i jungel da.
Her koker det i elven bak oss
"Azul, azul... mas azul no puede", sa guiden.
Her møtes to elver og herfra får elven sin farge.
Elven var fantastisk! Den blir farget turkis av mineraler fra vulkanen. Flere steder i elven er det varme kilder, noen steder kan vi bade. Vi hadde med oss en guide som fortalte oss alt mulig om planter og dyr i Costa Rica. Vi var jo egentlig kun interessert i elva, siden vi så mange dyr i manuell Antonio. Men han var veldig flink og vi fikk han inn på litt interessante spor om kultur og politikk i Mellom-Amerika etter hvert ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar