Kuna Yala, San Blas

Kl 05 en morgen ble vi hentet på hostellet og kjørt gjennom Panamas jungel-fjellandskap. Heldigvis hadde vi gode biler, for disse veiene var ikke til å spøke med (det var Nordsjøveien mellom Sirevåg og Egersund x 10, for de som har syklet der;)).
Etter 3-4 timer på disse veiene og 45 min i båt, ankom vi Paradis. Øya het Senidup og var det nærmeste jeg har vært på en øde øy. Vi var selvsagt flere turister, men ikke for mange. Det var alltid ledige hengekøyer =)


Bambushytta vår. Litt skeiv
Her blåste det rett gjennom hytta. Herlig!

Han her pequeño hippietypen, var han som eide stedet. Tony het han. Sprø type. Noe av det første han gjorde da vi kom, var å snakke om hvor fint det var å snorkle der. Vi spurte om vi kunne leie eller låne snorkleutstyr; nei, det hadde han ikke. Like etter arrangerte han en snorkletur til en annen øy...
Her lager han middagsduren. Vi mistet nemlig både tid og dato ute på øya. Bare levde i nuet og nøt livet...
...ikke bare nøt. Vi var og er nødt til å lese en del, samt skrive en oppgave før vi ankommer Nicaragua. Her prøver Anna å gjøre en innsats!
Anna med nesten hele øya i bakgrunnen
Den ene dagen fikk vi muligheten til å besøke Kuna samfunnet. Det var en øy som var bare for Kunaer, helt full av bambushytter.
Kunaene er Panamas indianerbefolkning. De bor i øyriket San Blas som består av nesten 400 øyer. Kunaene er et selvstendig folk og eier denne delen av Panama. De vet å ta seg godt betalt av turister som vil besøke øylandskapet, og livnærer seg også av å selge fargerike håndarbeider. Noen av Kunaene kjøper seg egne øyer, andre bor i samfunn på de større øyene. Det bor i alt 70 000 kunaer i Panama, men bare 32 000 bor på øyene i San Blas.







Anna gjør nok et iherdig forsøk på å prøve å lese. Det lure gliset røper at hun ikke helt har funnet konsentrasjonen mellom palmesus og bølgebrus...
Jepp, jeg klatret til topps i en palme ;)
Ja, vi elsker Panama =)