Farvel Bolivia, hei winter wonderland!

Litt plutselig ble jeg nødt til å forlate Bolivia litt før tiden. Det var et kjapt og trist farvel med Evangelina-jentene kl 07, 1. juledag. Det var noen trøtte jenter (meg selv inkludert) som var blitt vekket for å ta farvel. Trist, som alltid.

Bolivia fascinerer meg. En skulle tro at jo mer tid en tilbragte der, dess mer vil en forstå kulturen. For min del er det ikke slik. Jeg lærer mer og mer om Bolivia, historien, folkene og kulturen, men det er så mye jeg ikke skjønner...

Bolivia er veldig spesielt, veldig fattig. Det fattigste landet i hele Amerika. Likevel så imøtekommende og gjestfrie mennesker.

Jeg måtte altså for tredje gang reise fra landet som jeg har blitt så fascinert av, og så glad i;
- der familier på ti bor sammen i et eneste rom,
- der foreldre kan finne på å reise fra barna sine for å tjene penger i andre land,
- der Evo og Che er avbildet side om side på de mange vegger,
- der en mor med to barn kan kjøpe en seteplass på bussen til seg og sine 2 barn,
- der en kan få med seg 20 sekker koka på bussen uten å betale ekstra
- der alle sanger handler om amor, corazon og mariposa
- der politikken får stort fokus og valgdagen er noe av det helligste; alt er stengt,
det er ikke lov til å ha møter, kjøre bil eller drikke alkohol,
- der det kryr av løshunder som elsker å rotte seg sammen og skremme gringoer,
- der man har vikeplikt for høyre i rundkjøringer,
- der man kan kjøpe førerkort og diverse lisenser (og stort sett alt annet uten å avlegge
eksamen)...

- der jeg har mange av mine aller beste minner.

Sorochipillen: mot høydesyke. Aner ikke hva den inneholder eller eventuelle bivirkninger. Som alle andre piller i Bolivia fås de kjøpt enkeltvis uten innholdsfortegnelse eller bruksanvisning...Slike dukker som denne finner vi ofte i landsbyer i Bolivia. Den signaliserer at her i denne landsbyen ordner de opp selv. "We don't dial 911...". På Evangelina Booth, en herlig dag da Elise og jeg var på besøk.

Jeg måtte hjem til Norge en liten tur, i begravelse til farmor. Slike ting er jo alltid litt triste, men det var en veldig fin begravelse som jeg er glad jeg fikk med meg.
Det var jo litt kjekt å komme hjem til mye snø, til venner og familie, og å få tjene noen kroner før turen gikk videre =) Jeg reiste fra 10 minusgrader hjemme, til veltempererte Panama hvor vi har over 30 grader hver dag...

Farvel winter wonderland, hei Panama...