Livet i Cbba

Dagene i Cochabamba flyr av gårde, går i ett. Vi har handlet og pakket inn litt julegaver til tanter og bestyrere på barnehjemmene, hort på julemusikk og spist pepperkaker. Vi har vært på markedet og handlet gaver og souvenirer med hjem og vi har møtt gamle kjente.

To spesielle happeninger har jeg lyst å fortelle litt mer om. Søndagskvelden dro vi til Evangelina Booth. Vi hadde fått beskjed om at jentene skulle danse og at de skulle vise en film i kirka. Da vi kom dit, holdt Frelsesarmefolkene på å bære ut kirkebenkene og plasserte dem i gata utenfor. De hadde hengt opp et stort lerrett, båret ut trommesett, gitar, PA-anlegg og det hele. Det hang også et banner som inviterte alle naboer på filmkveld.
Vi rigget oss til foran lerrettet og var klar for en koselig filmkveld sammen med jentene. Vi ble litt overrasket over filmvalget. Faktisk lettere sjokkert. ”Saving Private Ryan”. Krig og blod fra ende til annen i 2,5 timer…

Tror ikke jentene likte filmen så kjempegodt. Tror heller ikke de forsto alt, men fint satt de, hele filmen. Det var ganske interessant. Først så jeg for meg samme setting hjemme. I en litt sentral gate, at noen bare bar ut benkene fra en kirke og sperret av gaten for å lage utekino. Derretter alle avisoppslagene om at en krigsfilm ble vist for små barn, og på åpen gate…
Det er ikke alt vi skal forstå i dette landet…

Noe annet kjekt som vi har gjort, var å besøke de norske jentene i fengselet igjen. Vi kjøpte med en liten julegave til hver av de, og de var veldig takknemlige. Det var et koselig besøk og de virket som de var ved godt mot og i godt humør tross omstendighetene.

Da vi gikk inn i fengselet, spurte vi når de stengte. Halv seks, svarte vakten. Da vi skulle til å gå, var klokken ti over fem. Vi fikk beskjed om at vi var nødt til å kjøpe dopapir ved utgangen fordi vi hadde vært inne til etter fem. Vi begynte selvfølgelig å le litt av denne dumme regelen. ”Jaja”, sa Tonje, ”Dopapir trenger vi jo alltid!”. Men da vi kom ut, krevde vakten å få dopapiret vårt! Merkelig regel altså. Kunne de ikke bare be oss betale 2 bolivianos for å komme ut…?
Som sagt er det langt i fra alt vi forstår her…

Nå har vi flyttet ut fra jomfruburet til Elise. Hun fikk besøk av annen venninne. Vi har derimot flyttet inn hos Majora på Evangelina. Nei, jeg tuller ikke. Vi bor i hennes hus/leil på barnehjemtomta. Vi sover vegg i vegg med Majora Vargas. Hun er jo kjempekoselig. Tror vi får en skikkelig trivelig jul her med jentene. De er så skjønne og takknemlige!