En dag dro Siw og jeg til Parotani, en liten landsby et stykke utenfor Cochabamba. Her er et dagsenter som Boliviafamilien støtter. Barna som bor her skriver ofte i fadderbrevene at Parotani et som et paradis, noe jeg godt kan forstå når jeg så hvor grønt og fint det er der.
Først besøkte vi Lourdes som bor her. Hun ble hoppende glad da vi kom og om mulig ble hun enda gladere og hoppet enda mer da jeg tok fram den siste pcen som hun skulle få. Hun er journaliststudent på andre året, studerer i Cochabamba. Familien har et hus i Parotani, men foreldrene bor og arbeider mye i Chapare. Hennes søster som er 9 år eldre og som har to barn selv, har tatt seg av henne. Fra Parotani til Cochabamba er det ca 1 ½ times kjøring. Lourdes bor nå på frelsesarmeens internat i byen.
Hun var veldig takknemlig og gleden var minst like stor for oss som for henne da vi så hvor glad hun ble. Jeg fikk en veske som hun selv hadde laget.
Etterpå viste hun oss rundt i Parotani, en veldig fattig, men frodig landsby. Det er en kjent sak at mange barn arbeider i Bolivia. Her så vi mange av barna som verken var på skole eller dagsenter, men ute på markene og hjalp foreldrene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar