”All good things come to an end…”

De to første ukene, hvor ble de av…? Det er noe helt spesielt med å være på tur med Boliviafamilien. Besøk på mange dagsenter og barnehjem, med opptredener, dans, taler, mat, gaver og stas. Aldri har jeg følt meg mer kongelig. De har pyntet både hjemmene og barna har fine klær og flotte kostymer for anledningen. Ofte har foreldrene også kommet for anledningen og takknemligheten de viser overfor Boliviafamilien er stor.
Barna er forskjellige fra hjem til hjem. Noen steder veldig beskjedne og forsiktige, andre steder litt vel ivrige, men alltid like herlige!
Vi har også fått med oss et par severdigheter, som Casa de la Moneda (et museum i Potosi), en bro som skiller Chuquisaca og Potosi, vi har besøkt de norske jentene i fengslet, noen har vært på sightseeing i La Paz, apepark i Chapare og dinosaurpark i Sucre.

Denne gutten hadde sin andre dag paa dagsenteret og han lengtet veldig etter sin mamma. "Kan du ikke ringe til mammaen min?"Utdeling av bamser til de minste paa dagsenteret. En av mange gaver jeg har faatt. Her paa Corquemaya. Denne varmet godt langt ute paa Altiplano en forblaast formiddag. Og danse maa vi jo, paa 4000 moh! Gloria, May Linn og Frode paa en restaurant i La Paz. Oyvind og Marcelo, en kompis av Claudia. Jeg og min skjonne venninne, Claudia! Hun kommer egentlig fra Trinidad, men bor i Cochabamba. Tilfeldigvis var hun i La Paz samtidig med oss og hun kom paa overraskelsesbesok paa hotellet! Meg, Claudia og SiwSiw og Elise i SucreMay Linn og GloriaBrodrene FanebustElise og megPaa tur med Fanisane blir det mye kjott naar me ska ud aa spisa. Altfor mye... Denne gang fekk denne litte bikkjaa glede av at eg ikkje spiste opp maten min =) Blonde Elise i sentrum paa dagsenteret Pokonas, i Sucre. Gaveutdeling paa dagsenteret Maria Christina, i Potosi. May Linn og Gloria paa plazaen i Potosi. Den dagen vi var i Potosi var visst en festdag. De feiret en jomfru. Alle byer i Bolivia har visstnok en jomfru eller saint som er deres. Intens dansing paa 4200 meters hoyde. Elise tygge kokablader paa busstur i hoylandet =) Potosi og Chuquisaca (Sucre-distriktet) skilles her med denne bruaa. En liten krabat paa et dagsenter i La PazTinkudans av de minste barna. Kostymene er mer imponerende enn selve dansen =P Kjempevarm velkomst utenfor Corquemaya paa AltiplanoSkjonne jenter paa Corquemaya. Den nederste med tydelige frostskader i kinnene. Frode og May Linn med sitt fadderbarn, Ivan paa dagsenteret Batallion Colorado i Sucre. Sayadans paa Pokonas. Fra takterrassen paa hotellet vaart i Sucre, Bolivias fineste by etter mitt vett.
Gode middager, overnatting på hoteller med varmt vann og trykk i dusjen, rent sengetøy, badekar på rommet og i noen tilfeller takterrasse eller basseng (les:luksus i Bolivia) har også tatt en slutt. Jeg har nå flyttet inn i jomfruburet på Corazon Grande sammen med Elise. Det er slutt på det gode liv i Bolivia. Fra nå av er det en dusj som sikler oss i hodet og vi er lykkelige om vi får skylt ut shampoen. Det er slutt på biff (kanskje et år til neste…?), og ut å spise hver kveld. Fra nå av er det suppe, vann, havregrøt og frukt som gjelder. Mulig vi skeier ut og går og spiser pizza en dag =P