Galapagos

Våre siste dager i Sør-Amerika tilbrakte vi på Galapagos-øyene.
Det var varme, magiske dager i paradis!
Vi bodde på en seilbåt sammen med tre andre, ei fra Tyskland og to fra Sveits.

Den første natten kjørte vi nesten hele natten. Kl. 05.00 ble jeg vekket av en i mannskapet som sa at det var delfiner ute nå. Kjerstin og jeg løp opp og fram på baugen. Der sto vi i månelyset og så delfinene som svømte og hoppet langs båten.

Vi besøkte flere av øyene der og så mange interessante dyr som det ikke finnes maken til andre steder i verden. Sjøløvene var som hunder ellers på kontinentet, de var over alt. De så ikke til å bry seg mye om at vi trasket rundt dem. Kom vi litt for nært, ga de derimot beskjed med et brøl som minner om breking fra en sau.

Galapagos er vulkanøyer. Noen av øyene vi besøkte så ut som månelandskap. Det var kun en masse krater, ingen planter. Den ene øya vi besøkte var blitt enormt mye større etter et vulkanutbrudd som var for ca 100 år siden. Området, som var helt svart, størknet lava, var 100 kvadratkilometer stort.

Undervannsverdenen var minst like spennende. Tropiske fisker, koraller, sjøløver som svømte aldri så nær oss, haier (!!!) og piggrokker.

Noen herlige, avslappende dager på sjøen med mye innhold og god mat, med tid til å tenke tilbake og mimre, men også nyte øyeblikkene der og da.